Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Vest-Lista med Penne er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Vest-Agder. På Penne er det registrert en rekke kulturminner, én verdifull naturtypelokalitet med kulturavhengige arter er også registrert. Denne skjøtselsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av det kulturavhengige biomangfoldet.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Rygnestad er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Åraksbø er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Sammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei-, engsvingel- og rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. \n\nI alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. \n\nNår halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I tre års forsøk med ulike sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng har byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne gitt det beste økonomiske resultatet. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En undersøkelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har sett nærmere på hva som skal til for å lykkes med småskalaforedling av mjølk. Det kan være en spennende og trivelig hobby, men for at det skal gi arbeid og inntekt av betydning kreves pågangsmot, kunnskap og systematisk innsats.
Sammendrag
Quota regulations that prevent output expansion of farms and reallocation of output between farms can cause lower growth in output and productivity. The aim of this study was to explain the output growth rate of Norwegian dairy farms since 1976, and to decompose it into output, input, socioeconomic and technical change components. Instead of using the standard distance function approach for multi-output technologies, we use a growth rate formulation, which automatically removes the farm-specific effects. This formulation also helps to impose non-negativity constraints on marginal products of inputs (input elasticities), which are often violated for many observations, especially when flexible functional forms are used. The farm-level panel data cover three periods: before the quota scheme was introduced (1976-1982); the period with the most output-restricting quota scheme (1983-1996); and the period with a more flexible quota scheme (from 1997 onwards). Results show that the milk quota regulations had a significant constraining effect on output growth, in particular on milk output in the period 1983-1996. Furthermore, the output mix has shifted towards meat production for the average farm. What emerges from this study is that output growth and technical change are negatively influenced by policy aims where productive performance has not been the primary objective, and that there is scope for increased farm growth if the quota regime is liberalised.