Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.
Sammendrag
Foredrag om overvintring av gras i endra klima
Sammendrag
Økt CO2 konsentrasjon stimulerer vekst om høsten, men hadde mindre effekt på frosttoleranse. En temperaturøkning på 2°C om høsten utsetter herding og frosttoleranse til en viss grad. Milde perioder midtvinters kan føre til sterk avherding, og kapasiteten til reherding ser ut til å avta utover vinteren. Vassmetting for 1 mnd hadde ingen effekt på frosttoleranse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fleirårig raigras hadde større overjordisk biomasse og skotproduksjon om hausten samanlikna med timotei. Denne skilnaden jamna seg ut fram til våren pga ein stort tap av raigrasskot om vinteren. Dette skottapet medførte også ein omfattande reduksjon i karbohydrat pr areal i raigras. Timotei hadde lite tilsvarande tap gjennom vinteren, ein fekk ein liten auke i karbohydratmengde og oppnådde høgre grad av frosttoleranse.
Sammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Sammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Sammendrag
I samarbeid med fleire forsøksringar har Bioforsk Midt-Norge granska korleis val av timoteisort påverkar avlingsmengd og fôrverdi i gjenveksten. Sortar som dannar mange generative skot etter førsteslåtten gir størst avling og lågast fôrkvalitet.
Sammendrag
Antall Debio-registrerte gårder er i vekst. Etter en periode fra 2002 til 2006 der nesten like mange meldte seg ut av som inn i Debio-ordningen, har det vært en betydelig vekst i antall Debio-registrerte gårder fra 2006 til 2007. Jordbruksarealet på Debio-gårdene er nå er større enn gjennomsnittet for alle norske gårdsbruk.
Sammendrag
Det er ikke noe nytt at norske gårder i gjennomsnitt blir større og færre over tid. Strukturrasjonaliseringa ser imidlertid ut til å gå enda raskere innen økologisk landbruk fordi relativt mindre gårder melder seg ut av Debio-ordningen, mens relativt større blir meldt inn. Helt siden 2002 har det gjennomsnittlige jordbruksarealet på Debio-sertifiserte gårder vært større enn gjennomsnittet for norske gårder. For 2007 er forskjellen i areal 255 vs 213 dekar, og trenden ser ut til å holde seg.