Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
N-gjødselmengden som gir størst økonomisk margin er nesten alltid høyere enn N-mengden som fjernes med avlingen. Dette kan føre til miljøbelastning. Økonomisk optimal N-gjødsling og N-balansen er belyst, med og uten halmfjerning, på bakgrunn av 240 gjødslingsforsøk utført i perioden 1991-2007. Resultatene drøftes i forhold til risikoen for N-tap til miljøet.
Forfattere
C. Rahn K. Zhang R. Lillywhite R Ramos J. Doltra JF De Paz Hugh Riley M. Fint C. Nendel K. Thorup Kristensen A. Pedersen F. Piro C. Firth U. Schmutz F. Rayns K. StrohmeyerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Sørger man for god agronomi i alle ledd og tilpasser gjødslingsmengde og tildeling, er mye lagt for en god kornavling med bedre N-effektivitet. Undersøkelser viser at N-effektiviteten øker ved høyere avlingsnivå, selv om det her gjødsles sterkere.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I Norge ligger i dag 45-50 % av kornarealet i stubb om våren, som et ledd i arbeidet med å redusere erosjon og avrenning fra landbruksareal. Redusert jordarbeiding (uten pløying) er også ofte lønnsomt pga. lavere maskin- og arbeidskostnader, og det gir dessuten energibesparelser. Det er av interesse å undersøke hvorvidt avlingene kan opprettholdes uten pløying over lang tid, og hva som skjer i jorda ved et slikt dyrkingssystem. I vel 30 år er disse spørsmålene blitt fokusert i fastliggende forsøk på Kise forskningsstasjon, Nes på Hedmark. Resultater fra forsøkene er blitt rapportert i mange publikasjoner, bl.a. i bøkene "Jord- og Plantekultur" for 1998, 2002 og 2005. I tillegg er en fullstendig avlingsoversikt tom. 2004 gitt i Riley (2006). I det følgende gis en oversikt over avlingene på feltene i perioden 2005-2009 sammenlignet med tidligere. Dessuten omtales også resultater fra jordundersøkelser utført de senere årene. Til tross for at Bioforsk sin avdeling på Kise nå er nedlagt, tas det sikte på å drive de fleste av forsøkene videre, bl.a. for fortsatt å kunne klarlegge eventuelle langtidsvirkninger av ulik jordarbeidingspraksis på jord og miljø.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Nesten 14 % av landets jordbruksareal vannes (ca. 1.3 mill. daa) i dag, ifølge landbrukstellinga (SSB, 1999). Om lag 46 % av dette arealet er i fylkene Hedmark, Oppland og Akershus, mens 32 % er i Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud, 10 % i Agder-fylkene og Rogaland, 8 % i Sogn og Fjordane og Hordaland og 5 % i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Selv om vannreservene heldigvis er store i Norge, utgjør de en ressurs som det ventes å bli økende konkurranse om i framtida. På oppdrag fra SSB har vi beregnet vannmengdene som det i dag er behov for til vanning av jordbruksvekster i fire viktige jordbruksregioner: Østlandet nord for Oslo, Østlandet sør for Oslo, Sørlandet og Sør-Vestlandet og Midt-Norge (Riley & Berentsen 2009). Beregningene er gjort for tidsrommet 1973-2008. Denne perioden overlapper mellom den nåværende og neste 30-års normalperiode (1991-2020). Derfor kan det vurderes hvorvidt evt. klimaendringer de senere årene har påvirket vekstenes behov for vanning.Beregningene tallfester sannsynlige vanningsbehov til ulike vekster i de fire regionene. Dette kan brukes som hjelpemiddel for avgjørelser om investering og dimensjonering av vanningsanlegg. Variabiliteten mellom år i behovene for vanning er av stor betydning for hvor ofte det lønner seg å vanne og for hvor stor kapasitet et vanningsanlegg bør ha. I denne oversikten presenteres det derfor både middeltall og variasjoner mellom år.
Sammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd. Det er derfor et krav i det økologiske regelverket at alle storfe inkludert okser skal ha permanent tilgang på utearealer, fortrinnsvis beite om sommeren, og at storfe som står oppbundet skal ha daglig tilgang på luftegård om vinteren. Det er gjort unntak for okser over 12 måneder, de kan holdes i løsdriftssystem med fri tilgang på luftegård dersom de ikke kan slippes på beite.
Sammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av å ha god dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd. Det er derfor et krav i det økologiske regelverket at alle dyr, inkludert okser, skal ha tilgang til utearealer, fortrinnsvis som beite om sommeren. Okser over 12 måneder kan holdes i løsdriftssystem med fri tilgang på luftegård dersom de ikke kan slippes på beite. [...]