Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Yields are reported from four long-term (16 30 years) tillage trials, comparing results since 1998, under relatively wet conditions, with earlier experience. In trial 1, on clay loam, mean grain yield with spring harrowing only, has since 1998 been 87% of that obtained with autumn ploughing, whereas it was 94% for the whole period since 1991. The inclusion of autumn harrowing increased these figures to 94 and 98%, respectively. Over the last six years, spring ploughing gave 5% lower yield than did autumn ploughing. Relative yields of unploughed versus ploughed treatments were negatively correlated with summer rainfall. Grain protein was lowest with spring harrowing only. In trial 2, on clay loam, direct drilling has since 1998, as in previous years, given around 10% lower yield than has autumn ploughing. Autumn harrowing gave 4% lower yield in winter wheat and 6% higher yield in spring oats than did autumn ploughing, whilst yields of spring turnip rape were not significantly affected by tillage. In trial 3, also on clay loam, six alternative straw treatments were compared under four unploughed tillage regimes. Relative to straw removal, retaining large residue amounts depressed yields hardly at all with autumn and spring harrowing, but by 7% with spring harrowing only and by 13% with direct drilling. Overall, direct drilling gave 18% lower yields in this trial than did autumn and spring harrowing, whilst the yield reduction with spring harrowing only was 7%. In trial 4, on silt loam, both spring harrowing only and direct drilling have since 1998 given 6% lower yield than has autumn ploughing, whereas autumn and spring harrowing has given 6% higher yield. Under drier conditions during 1991 1997, autumn ploughing gave up to 11% lower yield than did unploughed treatments. Straw retention was beneficial in the absence of ploughing during that period, but has had little effect in more recent years.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Innlegg under besøk av studenter fra Kiel Universitet
Sammendrag
Geiter har en utpreget sosial motivasjon og setter pris på stabilitet i sitt sosiale miljø. Plasskrav, fortildeling og gruppestørrelse er viktige faktorer som alle påvirker aggresjonsnivået og harmonien i en flokk, og som derfor også kan påvirke produksjonen på lang sikt.
Sammendrag
Slåttemark tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Slik "natureng" eller såkalt semi-naturlig slåttemark er nå en av de mest truete naturtypene i Norge. På denne bakgrunn ønsket Direktoratet for naturforvaltning å få utarbeidet et grunnlag for en handlingsplan for ivaretakelse av slåttemark og de ulike utformingene av denne naturtypen. Planen skulle bygge på eksisterende kunnskap om slåttemark.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grendene Rygnestad og Flateland er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
På Nedre Timenes i Kristiansand kommune i Vest Agder er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sommeren 2009 ble det gjennomført en re-registrering av biomangfoldverdiene i kulturlandskapet ved Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen i Skien kommune. Kulturlandskapet i dette området inneholder både gamle seterområder, skogsbeiter og mindre landbrukseiendommer. Området ble i 2009 valgt ut som et typeområde i forbindelse med oppstart av Arvesølvprosjektet i Telemark fylke. Denne rapporten fra re-registreringen er ment å danne bakgrunn for skjøtselsplanen for området som er under utarbeidelse. Arvesølvprosjektet setter fokus på aktiv og målbevisst skjøtsel som tar vare på det kulturavhengige biomangfoldet i de mest verdifulle områdene som er kartlagt i kulturlandskapet. Prosjektet pågår pr 2009 i 5 av landets fylker.
Sammendrag
I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to A- svært verdifulle lauvingshager; en almeli og en eikehage. Disse lokalitetene fikk i 2006 utarbeidet skjøtselsplan. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og siden årlig skjøtsel av nær 100 verdifulle gamle lauvingstrær. Før tiltak skulle iverksettes var det et ønske fra flere hold at overvåkning av epifyttflora og bakkevegatasjon innen lauvingshagene skulle iverksettes. Denne rapporten oppsummerer det igangsatte overvåkningsarbeidet som ble startet opp i 2008. Overvåkningen ble finansiert av Åmli kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I Bykle kyrkjebygd finnes nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier både med hensyn til kulturminner og kulturavhengige arter og naturtyper. Denne skjøtselsplanen konsentrerer seg om landskapsstrukturen og de kulturavhengige naturtypene med tilhørende biomangfold og truete arter, og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal.
Sammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing. Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.