Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svært svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Sammendrag
The effect of cows" diets on milk composition is discussed, focusing on those components of particular interest for human health. First dietary sources of fatty acids and their digestion and metabolism are reviewed. Then feeding factors affecting milk fat content and fatty acid composition are discussed, with emphasis on those factors related to forage and fat supplements. The effects of diet on protein content and composition and milk content of minerals and vitamins are reviewed. Feeding strategies for improving the nutritional quality of milk are summarized.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Literature data from experiments with lactating dairy cows offered silage-based diets was reviewed to evaluate the effects of the grassland legume species Trifolium repens (WC, white clover), Trifolium pratense (RC, red clover) and Medicago sativa (M, lucerne) on feed intake, milk production and milkquality. Seven data sets were created to compare grass silage (G) with grassland legumes in general (L), G with RC, G with WC, G with M, RC with WC, RC with M and different silage proportions of RC. Daily dry matter intake and milk yield were on average 1.6 and 1.6 kg, respectively, higher and milk fat content 1.2 g/kg milk lower on L than on G based diets. Similar differences were found when G was compared with RC or WC diets. Cows offered WC yielded 1.1 kg/d more milk than RC, and milk produced on WC and M contained 0.7 g more protein per kg than milk from RC diets. Increasing the silage diet RC proportion from 0.5 to 1.0 also decreased the milk protein content by 0.8 g/kg milk. RC increased the level of poly-unsaturated fatty acids, particularly C18:3n-3, and isoflavones, particularly equol, in milk. Effects are discussed in relation to plant cell wall characteristics, plant chemical constituents and changes in rumen digestion to explain the origin of the differences in intake, milk yield and milk composition.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å forstå hvordan man kan påvirke fettkvaliteten i kjøttet, er det viktig å vite hva fett og fettsyrer er.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Increasing nitrogen-use efficiency in agriculture decreases N2O emissions. We wanted to investigate whether intensification of animal production by use of imported feed might improve the nitrogen-use efficiency of agriculture. Based on a review of published surveys of dairy farms, we concluded that where production is based on the local feed production, N-use efficiency is very high. Farms that combine grazing with their own hay/silage production for the winter period are highly nitrogen efficient.
Sammendrag
Kyr med høg avdrått må få energirikt grovfôr frå eng som er tidleg og hyppig slått, og der gjenvekstar utgjer ein stor del av årsavlinga. Mellom vårvekst og gjenvekst vil det vere variasjon i proteininnhald og fiberkvalitet. Det trengst meir kunnskap om korleis ein kan balansere dei ulike kvalitetane i ei målretta fôring.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Sammendrag
Mer beiting er den enkleste måten å øke innholdet av CLA fettsyrer i storfekjøtt. Genetikk, fôrsammensetning og høstemetoder er andre forhold som kan påvirke fettkvaliteten.