Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Forsøkene i 2009 viste at det var store avlingsutslag for soppbekjempelse i både vår og høsthvete i 2009. Soppbekjempelse har ført til øking i Hl-vekt og 1000-kornvekt. Spesielt i vårhvete ga behandling en betydelig øking i kornstørrelse. Hovedårsaken til avlingsøkingene ved soppbekjempelse skyldtes reduksjon i angrepet av hveteaksprikk. Det er ikke gjort notater på angrep aksfusariose i forsøkene, men reduksjon i angrep av fusarium kan også ha bidratt til avlingsøkingene. De siste årene har det vært viktig å beskytte hveten i slutten av sesongen. Strobilurinene viser noe variabel og redusert effekt mot bladflekksjukdommer i hvete i forhold til for noen år siden Protiokonazol, (som inngår i Proline og Delaro) vil være et svært viktig middel i sjukdomsbekjempelsen i hvete de nærmeste årene. Det vil være viktig å ikke satse ensidig på dette midlet i soppbekjempelsen. Internasjonale anbefalinger for å forebygge resistens og nedsatt virkning av preparater er å veksle mellom preparater, blande preparater og ikke bruke samme aktive stoff mer enn en gang pr. sesong. I Norge er det imidlertid ikke mange ulike grupper av preparater å velge mellom, men det er normalt heller ikke aktuelt å behandle åkrene mer enn to ganger pr. sesong. Tidspunkt for behandling i vår- og høsthvete vil variere fra år til år avhengig av klima. http://www.vips-landbruk/ gir god hjelp i vurderingen av behandlingstidspunkt. Valg av middel og dose er avhengig av behandlingstidspunkt og evt. tidligere behandling. Dersom det gis varsel tidlig, kan en ofte velge en lav dose, fordi det er sannsynlig at en må ut en gang seinere i sesongen. Ved en tidlig behandling, fra vekststadium 32 til 39 har Stereo vist seg å være et svært godt alternativ til Proline, forutsatt at det ikke er hvetebladprikk som skal bekjempes. Stereo bør derfor velges for å utnytte muligheten til å veksle mellom ulike preparater. Ved behandling rundt skyting bør en bruke protiokonazol i blanding med strobilurinholdige preparater. Dosen av strobilurin behøver neppe være over 1/3 i blandingen. Blandingen kan med fordel inneholde andre virkestoffer i tillegg. Dersom det varsles behov for bekjempelse av fusarium rundt blomsting, er det protiokonazol (Proline) alene som er mest aktuelt. Aktuell dosering er i så fall 60 ml.
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svært svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Earliness, fruit yield and quality of six annual-fruiting raspberry (Rubus idaeus L.) cultivars were tested under protected cultivation in a cool Nordic environment. After raising plants for 5 weeks in greenhouses with average mean temperatures of 20 degrees C, 22 degrees C, or 26 degrees C, the plants were cropped in an open plastic tunnel at latitude 61 degrees N. The highest yielding cultivars were 'Autumn Bliss' and 'Polka', with 640 g plant(-1). Overall, the most promising cultivar was 'Polka' which combined high yield with large fruit of good flavour and firmness. In earliness, 'Polka' was surpassed only by 'Autumn Bliss', which confirmed its position as the earliest commercial annual-fruiting cultivar. However, 'Autumn Bliss' had soft fruits with little flavour and a short shelf-life, which greatly reduced the potential of the cultivar for the fresh fruit market. The later ripening cultivar 'Erika' did not complete its crop under these conditions, but its large unrealised yield potential and good fruit quality rendered it extremely promising for environments with a longer growing season. 'Sugana' was late, with low yields and poor fruit quality, while 'Marcela' did not yield enough fruit to be of interest under the present conditions. High temperatures during the 5-week raising period generally advanced flowering and fruit ripening in all cultivars, with the notable exception of 'Autumn Treasure' in which flowering was suppressed and strongly delayed by high temperature. Under the present conditions, there was a highly positive correlation between earliness and fruit yield. Regression analyses identified a low number of dormant buds as the single most important component of plant architecture associated with high fruit yield, accounting for 47% of the total variation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The effects of postflowering temperature on the fruit chemical composition of Glen Ample raspberries were studied under controlled environment conditions. The berry weight decreased significantly with increasing temperature (12, 18, and 24 degrees C) and with progress of the harvest period. Because the moisture content increased in parallel with the berry weight, the antioxidant capacity (AOC) and the concentration of a range of bioactive compounds decreased with decreasing temperature and progress of the harvest season when expressed on a fresh weight basis in the conventional way. Under those circumstances, dry weight units are therefore preferable. However, despite the dilution effect of large berries, the concentration of ascorbic acid (vitamin C) increased with decreasing temperature, even on a fresh weight basis. Berry AOC was closely correlated with total phenolic concentration (r = 0.958), predominantly anthocyanins and ellagitannins. While a total of 10 anthocyanins were detected, cyanidin-3-sophoroside and cyanidin-3-(2(G)-glucosylrutinoside)-rutinoside accounted for 73% of the total, the former decreasing and the latter increasing with increasing growth temperature. By far, the most prevalent ellagitannins were lambertianin C and sanguiin H-6, both of which increased significantly with increasing temperature. It is concluded that the growth temperature has significant and contrasting effects on the concentration of a range of potentially bioactive compounds in raspberry.
Sammendrag
Red raspberry (Rubus idaeus L.) is an economically important small fruit species, rich in antioxidants and other phytochemicals (Rao and Snyder, 2010). Most research in the area of screening the antioxidant activity in dietary plants have mainly been focused on variation among species and cultivars and effects of postharvest handling and storage (e.g. Kalt et al., 2002). Little is known about the impact of environmental factors such as temperature and light conditions. The use of plastic tunnels for out-of-season production of red raspberries has expanded production in Norway. This involves a change in climate environment which might influence the chemical composition of the fruits. Here we present the results of an investigation of temperature on fruit quality of red raspberry (Remberg et al., 2010).
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Norske forsøk viser, at langskudsplanter af hindebær skal være lange og med mange sideskud for at give et stort udbytte. Det opnås bedst, hvis planterne produceres i plasthus og ikke på friland.