Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Dette notatet gir en oversikt over produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge i 2010. Notatet er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt alle Debio-godkjente frukt- og bærprodusenter høsten 2011, samt tallmateriale fra Debios register. I undersøkelsen ble det spurt om størrelse på avling, hvordan den ble solgt, om nyplantinger siste fem år, planlagte nyplantinger og parallellproduksjon. Svarprosenten er på 72 %, men 82 % av det Debio-godkjente arealet er dekket av undersøkelsen. Noen funn: • De fleste økologiske frukt- og bærprodusenter har under 5 daa med frukt- og bærareal. Det gjelder for 67 % av bærprodusentene og 50 % av fruktprodusentene. 18 % av bærprodusentene og 23 % av fruktprodusentene har mer enn 12 daa. • Epler er det viktigste produktet med 68,1 % av den totale avlingen økologisk frukt og bær i vekt, etterfulgt av plommer med 8,9 %. • Telemark har størst epleproduksjon, etterfulgt av Sogn og Fjordane, deretter Buskerud og så Hordaland. Hordaland er størst på plommer, etterfulgt av Sogn og Fjordane. • Buskerud og Sogn og Fjordane har størst produksjon av økologiske bær. • Det er stor variasjon i avling per dekar. Høye avlingstall for en del produsenter indikerer at det er et potensiale for økt produktivitet for andre produsenter. • For epleprodusenter har de med minst areal høyest avling per dekar. • For epler og plommer er det mest vanlige å selge avlingene til fruktlager eller industri, men for bringebær, jordbær og blåbær er direktesalg eller salg til butikk og grossist mer vanlig. Et mindretall av produsentene planlegger nyplanting de nærmeste fem årene. Dette antyder at nye produsenter må på banen for å få opp produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge, eller det må komme nye incentiver for dagens produsenter.

Sammendrag

In the present study we evaluated the effect of phenological stage at harvest and drying temperature on the content of secondary metabolites in six year old cultivatedclones of Rhodiola rosea. The experimental work was performed in cooperation between MTT in Finland and Bioforsk in Norway. In spite of the differences in growing season, we found similar development in biomassproduction and content of secondary metabolites in the two field experiments.During the period with intensive shoot growth the dry weight of the rootdecreased until budding / full flowering followed by an increase towards thelast harvest after wilting. The % dry matter followed the same development. The content of total rosavins in the dry rhizomes was highest at flowering at both sitesand the average content for spring was 24 % respectively 21% higher than inautumn in Finland and Norway (P=0,002). In Finland the average content of salidroside in spring of the dry rhizomewas 68 % higher than in autumn. While in Norway there were no differences insalidroside content at the different phenological stages (P = 0,097), lowvariation in the content of cinnamic alcohol at both sites was observed, but atendency to a small increase after flowering. The content of total rosavins was significantly higher at drying temperatures at or below 50˚C (P

Sammendrag

En rekke urter og urteekstrakter har i tillegg til gode smaks kvaliteter også egenskaber som innhold av antimikrobielle og antioksidative stoffe. Disse egenskapene kan brukes inn i matvarer for at gi en økt smaksopplevelse, øke holdbarhet samt forlenge levetiden for produktet. I SALTO prosjektet undersøkes en rekke urter for disse egenskaper, hvor målet er at redusere innholdet av salt uten at dette endre på kvalitets egenskapene i produktene.

Sammendrag

Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll, som ble anlagt i 1989, er designet for å måle langsiktige effekter av ulike produksjoner og driftsintensiteter på avlinger og kvalitet, utvasking og avrenning av næringsstoffer, samt endringer av jordas kjemiske, fysiske og biologiske egenskaper. Her presenteres noen hovedresultater fra det siste tiåret.