Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Lampros LamprinakisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lampros LamprinakisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har de siste årene vært rettet mye oppmerksomhet mot ulike økosystemtjenester og verdien disse representerer. Dette notatet er en gjennomgang av virkemidler under Landbruks- og matdepartementets virkeområde som kan ha betydning for økosystemtjenester Selve begrepet økosystemtjenester har ingen konkret definisjonsavgrensning, men vi har i dette prosjektet valgt å definere det ut fra dets funksjon, som forsynende, regulerende, kulturell og støttende tjeneste.1 De fleste økosystemtjenester har ikke noen markedspris eller prislapp, og representerer det som gjerne omtales som fellesgoder. Konsekvensene av at en ikke tar hensyn til de samfunnsøkonomiske verdiene knyttet til disse tjenestene, er ofte naturødeleggelser lenge etter den individuelle beslutningen ble fattet. Gjennom å fremskaffe en generell oversikt over de virkemidlene som gjelder for jord – og skogbruket, med antatt størst effekt på økosystemtjenester, ønsker vi å bidra til utredningsarbeidet som gjøres på dette området. Landbruket produserer både private (mat og fiber) og ulike kollektive goder og onder. Eksempler på kollektive goder og onder er (1) miljøeffekter (landskap (biologisk mangfold, rekreasjon, estetiske verdier), kulturell arv, forurensning (endringer i stoffsyklus osv.)), (2) matvareberedskap (tilgang på mat under ulike betingelser) (3) matvaresikkerhet (kvalitet/phytosanitær status) samt (4) distriktshensyn (bosetning, distriktsøkonomisk aktivitet). Denne rapporten fokuserer på miljøeffekter og delvis på matvarebredskap. Vi har valgt å dele inn de ulike virkemidlene for skog- og jordbruket i to hovedkategorier: juridiske, økonomiske. I tillegg kommer øvrige virkemidler som FOU etc. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle virkemidler trekker i samme retning når det gjelder de økosystemtjenester de stimulerer. I visse tilfeller er de heller i konflikt med hverandre, e.g. økt skogplanting bidrar til økt binding av karbon, men kan virke negativt på bevaring av biologisk mangfold. Det avsettes i dag store summer øremerket miljømål, fordelt over jordbruksavtalen og statsbudsjettet – og innsatsen på dette området forventes å øke de kommende årene.
Sammendrag
I forbindelse med ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2012–30.06.2013 bestemte avtalepartene at det skulle gjennomføres en gjennomgang av de kostnadssenkende og direkte tilskuddene over reindriftsavtalen. Det første hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvordan endringer i kostnadssenkende og direkte tilskudd har påvirket verdiskapning og markedsrettet produksjon? II. Hvordan tilskuddene har påvirket likestilling i reindriften? III. Hvordan har tilskuddene lagt til rette for de som har reindrift som hovednæring? IV. Hvordan har tilskuddene virket i forhold til inntektsfordeling mellom områdene? Det andre hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvilke endringer kan være hensiktsmessig for å bedre reindriftens verdiskapning, samt legger til rette for økt markedsrettet produksjon? II. Hvordan kan muligheten til å ha reindrift som hovednæring styrkes? III. Hvordan kan kvinners posisjon i reindriften bedres? IV. Hvordan kan distriktstilskuddet endres for bedre å legge til rette for distriktenes arbeid med arealsaker? Rapporten har kommet med en rekke forslag til endringer av virkemidler og drøftinger av disse endringene. Summen av disse forslagene kan være større enn rammen for reindriftsavtalen. Hvilke endringer som eventuelt bør bli gjennomført, er selvsagt et politisk spørsmål og et forhandlingsspørsmål.
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
The Horn of Africa includes Ethiopia, Djibouti, Eritrea, Kenya, Somalia, Sudan and Uganda and is the poorest region on the continent. More than 40 per cent of the population of over 160 million is living in areas prone to extreme food shortages (FAO, 2011). In mid-2011 the world became witness to a widespread food crisis in the Horn of Africa, which has escalated into acute shortages of food notably in the regions of southern Somalia, northern Kenya, southeastern Ethiopia and Djibouti. The U.N. Humanitarian Coordinator for Somalia on July 20 declared that severely reduced food access, acute malnutrition, and high crude mortality rates indicate ongoing famine conditions in the Bakool and lower Shabelle regions in southern Somalia (UN, 2011). USAID estimates that 2.8 million people in southern Somalia and 12.4 million people in Djibouti, Ethiopia, and Kenya require immediate, lifesaving humanitarian assistance (USAID, 2011). Furthermore, more people in Eritrea, Uganda, Sudan and South Sudan are also facing a worrying food situation. The causes of food crisis are both environmental, structural and avoidable factors have taken in a broader spectrum of problems affecting the region. This paper addresses in detail some important causes and aggravating factors of famine in Horn of Africa and recommend possible interventions to tackle food shortage and famine in a sustainable way.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane nordvest i Europa er eit gammalt kulturlandskap som har blitt kontinuerleg skjøtta gjennom sviing og beiting i minst 5000 år. Vegetasjonen er i stor grad karakterisert av lyngplanter, men med variasjonar i plantesamansettinga både mellom geografiske regionar, og i forhold til bruk. Opphøyr av tradisjonell drift har ført til at kystlyngheiane i dag er klassifisert som trua i heile Europa, og har kome på raudlista over naturtypar i Noreg. Auka fokus på ivaretaking av kystlyngheiane har gjort det nødvendig å betre kunnskapsstatusen kring skjøtsel av dette kulturlandskapet. Velle undersøkjer korleis sviing i kombinasjon med beiting må tilpassast den biogeografiske nord-sør gradienten langs kysten. Stadig fleire av dei norske kystlyngheiane er i dårleg hevd, og Velle kvantifiserer korleis høg røsslyngalder påverkar gjenveksten av vegetasjon etter sviing. Vidare vert det undersøkt om bruken i kystlyngheiane fører til ein auke av artar med stor geografisk utbreiing etter sviing (biotisk homogenisering), og om røykindusert spiring i røsslyngfrø kan vere ein kulturbetinga eigenskap i dette økosystemet. Arbeidet til Velle syner at lyngsviing saman med beiting framleis har ei viktig rolle i skjøtselen av kystlynghei, både for å hindre gjengroing, for å få meir variasjon i plantesamansetnaden og for å fornye røsslyngen. Geografi, veksestad (habitat) og alder på røsslyngplanta påverkar vegetasjonssamansettinga og vekstraten til vegetasjonen etter sviing, noko ein må ein ta omsyn til i utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar. Arbeidet peikar på at ulikskapar i regenereringsevne hos røsslyng gjer at brannrotasjonar bør bestemmast ut i frå røsslyngen sin vekst og ikkje alder. Velle syner at gammal kystlynghei har eit restaureringspotensiale, og at artane som kjem inn etter sviing er naturlege artar som høyrer til i dette økosystemet. Dette er det første arbeidet som antydar at røykindusert spiring hos røsslyngfrø langs kysten her til lands skuldast ei evolusjonær tilpassing til skjøtsel, og syner viktigheita lyngsviinga har hatt over tid.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag