Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Den nye sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.

Sammendrag

Bringebærplanten er en økonomisk viktig bærvekst som dyrkes i betydelig omfang i alle geografiske områder med temperert eller kjølig klima. På grunn av sin økonomiske betydning har bringebærplanten vært gjenstand for omfattende undersøkelser, og ny kunnskap om plantens biologi har stadig kommet til. Utviklingen i handelsdyrkingen har i den seinere tid gått i retning av utvidet dyrking i plasttunneller eller veksthus for å utvide sesongen og bedre bærkvaliteten. Dette stiller nye krav til forståelsen av hvordan vegetativ vekst, blomstring og årstidsrytme hos plantene er regulert av klima og kulturtiltak. I denne artikkelen gir vi en oversikt over grunnleggende trekk ved bringebærplantens bygning samt viktige reaksjoner på vekstklima og ulike kulturtiltak.

Sammendrag

Regionalt forskingsfond Vestlandet har gitt støtte til eit tre-årig prosjekt kalla ”Bærekraftig utviding av den norske bringebærsesongen; kortnamn BRINGINN”. Prosjekteigar er Innvik Fruktlager medan Bioforsk har det faglege og administrative ansvaret. Kortnamnet BRINGINN spelar på at bringebær må inn i tunnel eller veksthus skal ein klare å utvide sesongen, og at ein må vere innovative for å lukkast med eit slikt prosjekt. Omsetningsledda ser at det er rom for meir norske bringebær i marknaden, men det er viktig at vidare produksjonsvekst i hovudsak kjem i skuldersesongane for å unngå å mette marknaden midt i sesongen med påfølgande negativ prisutvikling.

Sammendrag

Viltvoksende solbær har et naturlig utbredelsesområde som viser at arten er godt tilpasset vårt klima. I kombinasjon med den karakteristiske smaken og det høge C-vitamininnholdet har dette gitt solbær en viktig plass i småhager over hele Norge. Kommersiell solbærproduksjon er derimot begrenset til Sør-Norge og særlig Østlandet. Solbær som råvare til industri og annen videreforedling blir høstet maskinelt og levert i bulk, og representerer den største verdien i solbærproduksjonen. Nylig har det også blitt etablert et norsk marked for håndplukkede solbær til friskkonsum, men produksjonen er foreløpig under utvikling. Produksjonsarealet i Norge totalt er ca 28 000 dekar. Strukturendringene i den norske solbærproduksjonen har omfattet en økt spesialisering med større investeringer og konsentrert risiko, som medfører at avlingsvariasjonene får store konsekvenser for den enkelte produsent. Klimaprognoser varsler mildere vintre, og dette vil påvirke vedaktige planteslag som solbær mht. knoppkvile (induksjon og bryting) og blomstringstidspunkt, og ytterligere øke risikoen for vårfrost. Næringen mangler kunnskap om hvilke egenskaper som bør vektlegges i de ulike dyrkingsområdene, og ønsker en metode for lettere å kunne identifisere genotyper som egner seg i ulike klima og dyrkingssystem (industri eller friskkonsum). Vi har derfor startet plantefysiologiske undersøkelser for ulike solbærsorter, og vil presentere en del resultater her (Sønsteby & Heide, 2011; Heide & Sønsteby, 2011). Forsøk med til sammen seks solbærsorter har blitt gjennomført i kontrollert klima for å undersøke effekten av temperatur (9, 12, 15, 18, 21 og 24°C) og daglengde (10, 14, 15, 16, 17, 18, 20 og 24 timer lys) på vegetativ vekst, vekststans, blomsterknoppdanning, knoppbryting og blomstring. Vekststans om høsten ble framskyndet av økende temperatur, og var tidligst ved 21 og 24°C. Sortene "Öjebyn" og "Kristin" var mest temperaturfølsomme, mens "Narve Viking" var minst påvirket av temperatur. Knoppbrytingen om våren ble forsinket med noen dager ved høg høsttemperatur, mens blomstringen var tidligst i planter fra midlere temperaturer. I tillegg ble det flere blomster og bær med økende høsttemperatur, med et optimum på 18 - 21°C. Vekststans og blomsterknoppdanning hos solbær påvirkes også av daglengden, og de undersøkte sortene hadde en kritisk daglengde for begge prosesser på 16 - 17 timer. Solbærplanta har en markert ungdomsfase, og trenger ca. 20 blad for å være i stand til å reagerer på klimafaktorene for å stoppe veksten og danne blomsterknopper. Våre undersøkelser viser at sorter som er foredlet fram i ulike klimasoner (Russland vs. Skottland), viser store kontraster i forhold til krav til temperatur og daglengde for vekst, vekststans og blomsterknoppdanning. Hovedkonklusjonen av disse undersøkelsene er at økt høsttemperatur ikke vil være noen ulempe for rik blomsterdanning og god kvileinduksjon hos solbær. Videre undersøkelser vil kunne identifisere hvilke sorter som er best tilpasset for dyrking i ulike klimaområder. Referanser Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2011. Elevated autumn temperature promotes growth cessation and flower formation in black currant cultivars (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking) Heide, O. M. & Sønsteby, A. 2011. Critical photoperiod for short day induction of flowering in black currant (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking)

Til dokument

Sammendrag

Recent research on how the structure and physiological development of red raspberry (Rubus idaeus L.) plants are controlled by genotype and the climatic environment is reviewed. Some older work, specially on plant structure relations, is also included. Physiological differences between annual- and biennial-fruiting plant types are highlighted. One major difference is the different requirements for flower formation. While biennial-fruiting cultivars have an absolute low temperature (≤ approx. 15°C) requirement for floral initiation, annual-fruiting cultivars readily initiate floral primordia at temperatures as high as constant 30°C. Also, while biennial-fruiting cultivars are facultative short-day plants with a critical photoperiod of 15 h at intermediate temperatures, flowering is promoted by long photoperiods in at least some annual-fruiting cultivars. However, the essential difference that determines whether the shoot life-cycle becomes annual or biennial is that, in biennial-fruiting genotypes, floral initiation is linked to the induction of bud dormancy, whereas in annual-fruiting cultivars, floral initiation is followed by direct flower development. Although this is genetically determined, it is a plastic trait that is subject to modification by the environment. Thus, at low temperatures and short photoperiods, the majority of initiated buds do enter dormancy also in annual-fruiting cultivars, with tip-flowering as a result. Practical applications are discussed, and it is concluded that our present physiological knowledge-base provides excellent opportunities for manipulation of raspberry crops for out-of-season production and high yields. It also provides a firm platform for further exploration of the underlying molecular genetics of plant structures and response mechanisms.