Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å undersøke langtidsvirkning av ensidig grovfôrproduksjon ved langvarig eng i ulikt omløp, ble det anlagt feltforsøk på tre steder; Særheim (1968), Fureneset (1974) og Svanhovd (1969). Målet var å sammenligne ulike driftssystemer (beiting/slått og langvarig eng/eng i omløp) med hensyn til avling, kvalitet, botanisk sammensetning og jordtilstand. Forsøkene har vært gjennomført helt fram til i dag. Et utvalg har vurdert hvordan det foreliggende datamateriale kan publiseres, og om forsøksserien bør videreføres. Utvalget har estimert ressursbehovet for avsluttende publisering og for nødvendige tilleggsundersøkelser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vegetasjonen på et utvalg øyer ble kartlagt i 2010 for å få oversikt over de botaniske verdiene. De kartlagte øyene inkluderer Store Emårsøya, Kvalholmen, Omnøya, øyer rundt Lisøya, samt noen enkeltøyer nord for hovedøya Vega. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner for områdene og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og skjøtselsplanarbeid i Vegaøyan verdensarvområde.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Spjeltfjelldalen i Hemnes kommune ligger naturskjønt til like øst for majestetiske Okstindan. Bioforsk Nord, Tjøtta har utført en verdivurdering og sårbarhetsvurdering for Spjeltfjelldalen, som et av flere prosjektet og tiltak Hemnes Reiseliv vil utføre for å nå et mål om bærekraftig reiselivsutvikling mot 2020. Spjeltfjelldalen er verdifull både med tanke på det rike fuglelivet relatert til det store, uberørte våtmarkskomplekset i dalen, botanikk og geologi. Store deler av dalen er vernet som naturreservat (Spjeltfjelldalen naturreservat). Da det er en potensiell konflikt mellom verneverdier og verdier generelt i dalen og økt ferdsel gjennom økt markedsføring, er det nødvendig å vurdere konsekvensene av dette gjennom en sårbarhetsvurdering. Man står overfor et paradoks når man snakker om ferdsel langs stien gjennom Spjeltfjelldalen. Den delen av stien som går gjennom skog og fjellvegetasjon er stort sett robust og trenger stedvis mer ferdsel for at stien skal opprettholdes som et synlig spor i landskapet. På de våteste partiene er stien imidlertid enkelte steder så sårbar at økt ferdsel frarådes hvis ikke det blir iverksatt forebyggende tiltak som klopping og/eller omlegging av stitrasé.
Sammendrag
Forskjeller mellom fløte og rømme fra "gammel" og "moderne" rase av melkekyr (II). S 4-6. Stedsegenhet. Meieriposten 2011.
Sammendrag
Ved hjelp av GPS-sporinger og feltobservasjoner, ble beitemønsteret til kyr på to setrer i Budalen (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag) studert. Resultatene viser at kyrne brukte store beitearealer omkring setrene, og at de til dels oppsøkte de mest urterike områdene.