Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gage Koehler Robert Wilson John V. Goodpaster Anita Sønsteby Xianyin Lai Frank A. Witzmann Jin-Sam You Jens Rohloff Stephen K, Randall Muath Alsheikh-YousefSammendrag
To gain insight into the molecular basis contributing to overwintering hardiness, a comprehensive proteomic analysis comparing crowns of Fragaria × ananassa (octoploid strawberry) cultivars that differ in freezing tolerance was conducted. Four cultivars were examined for freeze tolerance and the most cold-tolerant cultivar (‘Jonsok’) and least tolerant cultivar (‘Frida’) were compared with a goal to reveal how freezing tolerance is achieved in this distinctive overwintering structure and to identify potential cold-tolerance associated biomarkers. Supported by univariate and multivariate analysis, a total of 63 spots from 2DE analysis and 135 proteins from label-free quantitative proteomics (LFQP) were identified as significantly differentially expressed in crown tissue from the two strawberry cultivars exposed to 0, 2, and 42 day cold treatment. Proteins identified as cold tolerance associated included molecular chaperones, antioxidants/detoxifying enzymes, metabolic enzymes, pathogenesis related proteins and flavonoid pathway proteins. A number of proteins were newly identified as associated with cold tolerance. Distinctive mechanisms for cold tolerance were characterized for two cultivars. In particular, the ‘Frida’ cold response emphasized proteins specific to flavonoid biosynthesis, while the more freezing tolerant ‘Jonsok’ had a more comprehensive suite of known stress responsive proteins including those involved in antioxidation, detoxification, and disease resistance. The molecular basis for ‘Jonsok’ enhanced cold tolerance can be explained by the constitutive level of a number of proteins that provide a physiological stress-tolerant “poise”.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskjell i biotilgjengelighet av vitamin E i tilskuddsfôr med tangmel, naturlig vitamin E og syntetisk vitamin E ble undersøkt i fôringsforsøk med 24 kyr av rasen Norsk Rødt Fe (NRF) i midt- og seinlaktasjon. Analyse av forsøksblandingene viste et lavt innhold av vitamin E i forsøksblandingen med tangmel og derfor kunne ikke biotilgjengelighet av vitamin E i tangmel fastsettes ut i fra dette forsøket. Innhold av vitamin E i forsøksblandingene med naturlig- og syntetisk vitamin E ble kraftig redusert ved pelletering, trolig på grunn av en blokkering av pelletpressa som førte til høy temperatur under prosessering. Vi kunne likevel beregne forskjell i biotilgjengelighet mellom naturlig- og syntetisk vitamin E. Forskjellen var større enn det som til nå er generelt akseptert, noe som samsvarer med andre nylig utførte studier på melkekyr. Tangmel innholder naturlig vitamin E, men likevel er innholdet for lavt til at tangmel kan brukes som tilskuddsfôr for dyr med stort behov for vitamin E. Med antagelse om at vitamin E i tangmel er like tilgjengelig som andre kilder til naturlig vitamin E må det tilføres ca. 3,5 kg tangmel daglig for å dekke anbefalingene fra National Research Council, USA på 20 mg/kg tørrstoffopptak, dersom tangmel er eneste kilde til vitamin E i rasjonen. Siden tangmel har et lavt energiinnhold vil en så stor mengde tangmel redusere det totale energiopptaket og dermed også melkeproduksjonen. Ferskt gras har et høyt innhold av vitamin E og vil kunne dekke behovet for vitamin E til melkekyr. Surfôr er også en viktig kilde til vitamin E, men det kvantitative innholdet er svært variabelt. Dersom surfôret har et betydelig innhold av vitamin E og grovfôropptaket er høyt vil det ikke være nødvendig å gi tilskudd av vitamin E til kyr i midt- og seinlaktasjon. Likevel er det vanskelig å estimere innholdet av vitamin E i surfôr, og analysering er per i dag kostbart og krevende å utføre. Det bør derfor gis tilskudd av vitamin E til melkekyr i innefôringssesongen, særlig i perioden rundt kalving da behovet er størst. Dersom det er mulig å gi tilskudd av naturlig vitamin E vil dette være positivt for økologisk melkeproduksjon, der det er et mål om å bruke minst mulig syntetiske tilsetningsmidler. Tilskudd av naturlig vitamin E vil også føre til et lavere kvantitativt behov på grunn av større biotilgjengelighet. Ut fra resultatene fra dette forsøket vil det kreves 3 ganger mer syntetisk vitamin E, enn naturlig vitamin E for å dekke samme behov. Dermed kan bruk av naturlig vitamin E bidra til å redusere forbruket av tilskuddsfôr i melkeproduksjonen. Dersom naturlig vitamin E skal brukes som tilskudd i økologisk melkeproduksjon, bør produksjonsmetodene være i tråd med prinsippene innen økologisk produksjon.
Forfattere
Sokratis Stergiadis Carlo Leifert Christopher John Seal Mick D Eyre Jacob H Nielsen Mette K Larsen Tina Slots Håvard Steinshamn Gillian ButlerSammendrag
There is increasing concern that the intensification of dairy production reduces the concentrations of nutritionally desirable compounds in milk. In this study we therefore compared important quality parameters (protein and fatty acid profiles, α-tocopherol and carotenoid concentrations) in milk from four dairy systems with contrasting production intensities (in terms of feeding regimes and milking systems). The concentrations of several nutritionally desirable compounds (β-lactoglobulin, omega-3 fatty acids, omega-3/omega-6 ratio, conjugated linoleic acid c9t11 and/or carotenoids) decreased with increasing feeding intensity (organic outdoor ≥ conventional outdoor ≥ conventional indoors). Milking system intensification (use of robotic milking parlours) had a more limited effect on milk composition, but increased mastitis incidence. Multivariate analyses indicated that differences in milk quality were mainly linked to contrasting feeding regimes, and that milking system and breed choice also contributed to differences in milk composition between production systems.
Forfattere
Ragnhild Aabøe Inglingstad Binyam Sime Dagnachew Tove Gulbrandsen Devold Andrea Criscione Bernardo Valenti Siv Borghild Skeie Håvard Steinshamn Gerd Elisabeth VegarudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag