Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Jørgen A.B. MølmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NILF gjennomførte i 2011 et mindre oppdrag for Landbruks- og matdepartementet (LMD) der det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur med hensyn til hvor forskningen står når det gjelder befolkningens betalingsvilje for landbrukets produksjon av kollektive goder. Den rapporten som da ble levert, har senere blitt gjennomgått på nytt og publiseres nå som et notat i NILFs egen serie. Landbruket produserer kollektive goder som er verdsatt blant mange utenfor landbruket. Studier av holdninger til landbruk viser at mange setter pris på at det finnes gårdsbruk og landskap preget av landbruksdrift. Det er gjort en del studier internasjonalt og noen studier nasjonalt omkring verdien av landbrukets multifunksjonalitet. Studiene er av ulikt omfang og har hatt ulike metodiske tilnærminger. En prøver som regel å estimere folks betalingsvilje. I landbrukssammenheng er dette som regel definert som hva man er villig til å betale for å opprettholde et landskap eller miljø – altså hindre endring i form av reetablering av skog eller omdisponering til annen bruk. Men det har også vært studier av verdien av å få tilgang til private veier og områder. I Norge har det blitt gjennomført noen empiriske studier av ulike landskapstyper i tilknytning til landbruksdrift på Romerike, i Nord-Herad i Vågå og langs Flåmsbanen i Flåm. I tillegg er det gjort holdningsstudier i forhold til landbruk og støttenivå. Det er også gjort modellbaserte beregninger av optimalt støttenivå til landbruket hvor man har inkorporert betalingsvilje for kulturlandskap fra studier gjort i Sverige. Det er videre gjort forsøk på å sammenligne betydningen av jordbruk i ulike regioner. Gjennomgangen av studiene viser at det ikke finnes én metode for verdsetting av kollektive goder. Metodene som brukes er tilpasset formålet med studien. Alle metodene har sine styrker og svakheter. Resultatene av studiene har sannsynligvis begrenset levetid. De er et uttrykk for verdsetting der og da. Dog tyder noen følgestudier på at resultater kan være relativt konsistente innenfor en ti-års periode. Man kan ikke uten videre bruke verdier funnet i ett område til å si noe om verdien av et gode i et annet. De kollektive godenes kvaliteter og hvem som berøres varierer mye fra sted til sted. Det trengs trolig ganske omfattende følgestudier for å kunne gi generelle resultater som kan forventes å være konsistente i tid og rom. Ettersom det er blitt en større vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle som grunnlag for støtteordninger, særlig i Europa, er det tilsynelatende et stort og økende behov for studier av verdien av landbrukets eksterne effekter og produksjon av kollektive goder. Gjeldende norsk landbrukspolitikk vektlegger sterkt de kollektive godene i sin begrunnelse for en aktiv næringspolitikk overfor landbruket. Siden det er gjort relativt få studier på disse effektene i Norge, vil det trolig være behov for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette feltet.
Sammendrag
• Det har vært en betydelig økning i grensehandel siden midten på 1990-tallet. Fra 2008 til 2011 økte det totale grensehandelbeløpet med 29 % til 11,5 milliarder, mens antallet turer økte med 21 % til 7 millioner (SSB 2012). • Undersøkelser viser at nordmenn er det folk i Europa som grensehandler mest. 1 av 2 nordmenn er på grensehandel i løpet av et år, mot et gjennomsnitt på 1 av 10 EUborgere. • Det har også vært en økning i beslag hos tollvesenet i perioden 2008–2011, særlig for øl (67,5 %), vin (40 %) og brennevin (68 %). • Økt grensehandel får konsekvenser på flere områder. Beregningene i denne rapporten viser at: grensehandelen i 2011 førte til 7700 færre norske arbeidsplasser grensehandel og tax-free handel reduserte statens inntekter fra avgifter med 2,4 milliarder kroner bilkjøring i forbindelse med grensehandel medførte utslipp av 93 000 tonn CO2, dvs. mer enn det all biltrafikk i Finnmark forårsaker. • Hverken kronekurs eller konjunkturendringer kan sies å ha hatt avgjørende betydning for denne utviklingen. • Fra 2004 til 2011 har forskjellen mellom norske og svenske priser på alle varegrupper økt fra 48,5 prosentpoeng til 60,5 prosentpoeng. • Kommunikasjonsårene mellom Norge og Sverige er bedret og reisetiden er kortet inn. Dette har ført til økt tilgjengelighet for kjøpesentrene i Sverige. • Siden 2004 har 169 000 kvm handelsareal blitt utbygget i Sverige. Det planlegges eller er igangsatt utbygging av ytterligere 79 500 kvm, og vedtatte reguleringsplaner finnes for 125 000 kvm.
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Denne rapporten er en oppsummering av et delprosjekt som ble gjennomført i forbindelse med samarbeidsprosjektet «Norsk økologisk frukt til forbrukar». Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med BAMA og butikkjeden Safari i Bergen. Formålet med delprosjektet var først og fremst å finne ut hva som hadde størst omsetning av norske økologiske epler i løsvekt og pakke. I tillegg skal prosjektet gi en oversikt over verdikjeden for norske økologiske epler.
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Dette notatet gir en oversikt over produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge i 2010. Notatet er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt alle Debio-godkjente frukt- og bærprodusenter høsten 2011, samt tallmateriale fra Debios register. I undersøkelsen ble det spurt om størrelse på avling, hvordan den ble solgt, om nyplantinger siste fem år, planlagte nyplantinger og parallellproduksjon. Svarprosenten er på 72 %, men 82 % av det Debio-godkjente arealet er dekket av undersøkelsen. Noen funn: • De fleste økologiske frukt- og bærprodusenter har under 5 daa med frukt- og bærareal. Det gjelder for 67 % av bærprodusentene og 50 % av fruktprodusentene. 18 % av bærprodusentene og 23 % av fruktprodusentene har mer enn 12 daa. • Epler er det viktigste produktet med 68,1 % av den totale avlingen økologisk frukt og bær i vekt, etterfulgt av plommer med 8,9 %. • Telemark har størst epleproduksjon, etterfulgt av Sogn og Fjordane, deretter Buskerud og så Hordaland. Hordaland er størst på plommer, etterfulgt av Sogn og Fjordane. • Buskerud og Sogn og Fjordane har størst produksjon av økologiske bær. • Det er stor variasjon i avling per dekar. Høye avlingstall for en del produsenter indikerer at det er et potensiale for økt produktivitet for andre produsenter. • For epleprodusenter har de med minst areal høyest avling per dekar. • For epler og plommer er det mest vanlige å selge avlingene til fruktlager eller industri, men for bringebær, jordbær og blåbær er direktesalg eller salg til butikk og grossist mer vanlig. Et mindretall av produsentene planlegger nyplanting de nærmeste fem årene. Dette antyder at nye produsenter må på banen for å få opp produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge, eller det må komme nye incentiver for dagens produsenter.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det har i flere sammenhenger vært etterlyst hva slags økonomiske utslag resultatene fra sortsforsøka gir. Hvor stor er forskjellen i kroner per daa ved å velge en sort framfor en annen. Det er umulig å gi et eksakt og helt korrekt svar på dette, men resultatene her angir et økonomisk styrkeforhold mellom sortene under gitte forutsetninger.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag