Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Gjess i Nord-Trøndelag har vært systematisk overvåket om høsten siden 2014. Denne rapporten presenterer resultater fra disse registreringene, både geografisk fordeling og i henhold til jaktpraksis. Rapporten presenterer også kort noe sentrale funn fra forskningen i regionen, både fra den konfliktfylte vårsitasjonen og jaktsesongen om høsten. Flest gjess forekommer om høsten i Levanger kommune, mens noen lokaliteter i Steinkjer har mye gjess og antallet har vært økende i flere deler av fylket. Dette gjelder både for kortnebbgås og grågås. Flest gjess forekommer i områder der jakten er tilrettelagt og organisert med et lavere jakttrykk som gjør at gjessene til enhver tid har friarealer der det ikke jaktes. I disse områdene er også fellingstallet høyest. Kortnebbgåsbestanden er i vekst og er i dag på et nivå (87 963 individer) som er over det vedtatte bestandsmålet på 60 000 individer. Følgelig må det felles flere kortnebbgjess, både i Norge og Danmark, om de internasjonale målene skal nås. En internasjonal forvaltningsplan er også under utvikling for grågås. En gåsejakt- App er utviklet for å kunne gi fortløpende fellingstall på gjess og er ønsket brukt av gåsejegerne. Utformingen av denne er blant annet basert på innspill fra jegere, som gjennom en spørreundersøkelse også fremstår som motiverte og reflektere og som ønsker å bidra i prosesser omkring forvaltningen av gjess i Norge. Grunneiere/gårdbrukere på sin side viser gjennom et flertall i en spørreundersøkelse at de ønsker å tilrettelegge for gåsejakt. Dette er primært motivert ut fra ønsker om å redusere antallet gjess som vil kunne ha positive ringvirkninger på beiteskadene om våren. Resultater både fra modellberegninger og innhegningsforsøk viser imidlertid at skadene på dyrket mark varierer både mellom år og områder, men at noen grunneiere til enhver tid blir mer skadelidende enn andre. Både jakt og skadeproblematikk for landbruket er viktige deler i de internasjonale planene både for kortnebbgås og grågås (under planlegging), og relevante tiltak vil diskuteres, identifiseres og iverksettes også i det internasjonale fora. NØKKELORD Nord-Trøndelag, kortnebbgås, grågås, overvåking, arealbruk, bestandsutvikling, jakt, fellingstall, jegerundersøkelser, landbrukskonflikter, nasjonal og internasjonal forvaltning KEY WORDS : Nord-Trøndelag, pink-footed goose, greylag goose, monitoring, habitat use, population development, hunting, harvest data, hunter survey, agricultural conflicts, national and international management

Til dokument

Sammendrag

1.A large population increase of the Svalbard-breeding pink-footed goose Anser brachyrhynchus over recent decades has intensified the conflict with agriculture at the spring-staging sites in Norway. Knowledge of the yield loss caused by goose grazing in these northern areas is lacking, and the motivation behind the study was to quantify a relationship between grazing pressure and yield loss of agricultural grasslands and corresponding changes in vegetation composition. 2.Field trials were established on agricultural grasslands at four sites in central Norway. Eight plots were established at each site; four with exclosures to exclude or reduce grazing from geese and four with access for the geese. The exact same plots were followed for 2–4 years. Dropping density, used as a measure of grazing pressure, and compressed sward height were recorded throughout the goose staging periods, and dry matter yield was determined at first and second harvests. Plant samples from first harvests were analysed for vegetation composition. 3.Grazing pressure varied between both years and sites. Exclosures reduced grazing pressure by 75–78% during high-pressure grazing periods and increased first harvest yields by up to 31%. At lower grazing pressure, exclosures prevented grazing completely. Grazing pressure was inversely correlated with dry matter yield at first harvest, but second harvest yields were unaffected. 4.The fraction of sown species declined while the fraction of weeds increased during the study both in open plots and exclosures, but level of grazing pressure did not have any significant influence on the overall fraction of sown species, or in any specific year. 5.Synthesis and applications. As the same plots were measured over several years, it was possible to quantify goose-grazing effects beyond one season. In the context of the wildlife-agriculture conflict, the results demonstrate that some farmers always suffer disproportionately with yearly variations. The relationship between grazing pressure and yield loss may provide knowledge to a regional goose grazing subsidy scheme in the study area, identifying the most affected areas and distributing the subsidies correspondingly. However, the seasonal variations in grazing pressure demonstrate the difficulty of targeting exact areas on a yearly basis. On the other hand, the observed variations may promote another management tool in the form of delayed ploughing of stubble fields before spring sowing, as stubble fields may attract more geese, reducing the grazing pressure on agricultural grasslands and hence the overall conflicts with agricultural interests.