Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The key factor for autonomous navigation is efficient perception of the surroundings,while being able to move safely from an initial to a final point. We deal in this paper with a wheeled mobile robot working in a GPS-denied environment typical for a greenhouse. The Hector Simultaneous Localization and Mapping (SLAM) approach is used in order to estimate the robots’ pose using a LIght Detection And Ranging (LIDAR) sensor. Waypoint following and obstacle avoidance are ensured by means of a new artificial potential field (APF) controller presented in this paper. The combination of the Hector SLAMand the APF controller allows themobile robot to performperiodic tasks that require autonomous navigation between predefined waypoints. It also provides themobile robot with a robustness to changing conditions thatmay occur inside the greenhouse, caused by the dynamic of plant development through the season. In this study, we show that the robot is safe to operate autonomously with a human presence, and that in contrast to classical odometrymethods, no calibration is needed for repositioning the robot over repetitive runs. We include here both hardware and software descriptions, as well as simulation and experimental results.
Forfattere
Helle Margrete Meltzer Liv Elin Torheim Audun Korsæth Kari Hege Mortensen Nina Cecilie ØverbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Dette prosjektet er i sin helhet finansiert av Opland Fylkeskommune, og handler om å bidra til en reduksjon i klimagassutslippene fra jordbruket gjennom å ta et første steg mot en helhetlig løsning med bruk av presisjonsjordbruk og elektriske, til dels selvgående traktorer/roboter. Prosjektet er utført i felleskap av NIBIO og IFE, med ulike bidrag fra samarbeidsaktørene Yara Norge, Felleskjøpet Agri SA, Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning, Gjøvikregionen utvikling og Mat fra Toten. Ca. 360 m2 med solcellepaneler ble installert på et låvetak på Apelsvoll (Senter for presisjonsjordbruk) som en del av egeninnsatsen til NIBIO i prosjektet. IFEs arbeid i prosjektet, innebar bl.a. å installere et system for overvåkning/monitorering av solinnstrålingen og av selve solcelleanlegget. Videre ble ulike alternativer for batteri og styringssystemer analysert, og det ble arbeidet med en modell for optimal dimensjonering og design av systemet utviklet i TRNSYS (for mer detaljer, se egen delrapport fra IFE, vedlegg 1). NIBIOs del av prosjektet handlet om å utvikle et helhetlig system for informasjonsinnhenting (scouting), signalbearbeiding, variabel rateteknologi og kommunikasjons- og styresystemer som muliggjør at flere til dels autonome farkoster løser agronomiske utfordringer i fellesskap. Helt konkret har vi videreutviklet to UAVer; et multikopter og et hybrid fly/helikopter i prosjektet. Dessuten har vi anskaffet og videreutviklet en selvgående, elektrisk robot-traktor, og utviklet en tilhørende prototyp for eksaktgjødsling med flytende gjødsel. Arbeidet med design og utvikling av en ladestasjon har kommet et godt stykke på veg, men er ikke avsluttet. Det samme gjelder arbeidet med kommunikasjons- og styresystemene (begge oppgaver videreføres i et oppfølgingsprosjekt; se under). Dette prosjektet beredt grunnen for og finansiert søknadsprosessen knyttet opp til et større oppfølgingsprosjekt: «SolarFarm – En systemstudie av hvordan solstrøm produsert på gårdsnivå kan drive elektriske og delvis selvstyrte farkoster i et presisjonsjordbruk med reduserte utslipp av klimagasser». Dette forskningsprosjektet som er finansiert over Norges Forskningsråd sitt program «Lavutslipp 2030» (samlet bevilgning på NOK 20,5 mill.), er dermed på mange måter et resultat av prosjektet «Fra sol til bord». Sist, men ikke minst, har formidling utgjort en viktig del av dette prosjektet. Til formidlingen har vi bl.a. benyttet egne nettsider, og vi har hatt omfattende aktivitet i forbindelse med eksterne konferanser/workshops/møter i inn- og utland, og i form av presentasjoner og demonstrasjoner for besøkende som har kommet til Senter for presisjonsjordbruk. Oppsummert har det vært 4 presentasjoner på internasjonale konferanser, seminar og workshops, 46 presentasjoner og demonstrasjoner i Norge, og 8 presseoppslag (for en komplett oversikt, se Appendix).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
There is increasing evidence that the impact of climate change on the productivity of grasslands will at least partly depend on their biodiversity. A high level of biodiversity may confer stability to grassland ecosystems against environmental change, but there are also direct effects of biodiversity on the quantity and quality of grassland productivity. To explain the manifold interactions, and to predict future climatic responses, models may be used. However, models designed for studying the interaction between biodiversity and productivity tend to be structurally different from models for studying the effects of climatic impacts. Here we review the literature on the impacts of climate change on biodiversity and productivity of grasslands. We first discuss the availability of data for model development. Then we analyse strengths and weaknesses of three types of model: ecological, process-based and integrated. We discuss the merits of this model diversity and the scope for merging different model types.
Sammendrag
Denne rapporten gir et sammendrag av resultater fra norske forsøk med direktesåing og vedlikeholdssåing gjennomført i perioden 1992-2018. Vi setter også de norske resultatene inn i et internasjonalt perspektiv og peker på behov for fortsatt FoU på problemstillinger vi mener må svares opp før en kan gå ut med godt funderte, praktiske råd. Norsk og utenlandsk forskning viser at det er vanskelig å lykkes med direktesåing i tett eng. Frøspiringen kan være god, men konkurransen fra det opprinnelige plantedekket blir ofte for sterk, slik at det blir liten effekt på botanisk sammensetning og avlingsnivå. Derimot kan en få god virkning av direktesåing på avling i glissen eng med større eller mindre flekker av bar jord forårsaket av vinter- eller kjøreskader. Av prioriterte forskningsoppgaver vil vi først og fremst peke på fastsetting av og teknologi til å identifisere grenseverdier for hvor tett det levende plantedekket kan være for at etablering av nysådde planter blir vellykket og fornyingstiltakene lønnsomme. Vi trenger også flere forsøk som undersøker muligheten til å bedre etablering i tett eng gjennom avbeiting og mekaniske eller kjemiske tiltak.