Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Smågeholmene i Aukra kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for Trollhaugen beiteområde på Borgan i Vikna kommune, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Ytre og Indre Skjervøya i Osen kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra bruker og grunneier Kim-Anders Skodvin Buarø. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei innenfor beiteområdet Borgan nord-øst i Vikna kommune, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne, i 2018 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Breiosen i Bodø kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet. Det ble utført befaring i 2019. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier og bruker Nils P. Thommesen. Slåtteenga har verdi B.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for slåttemark og skjøtselsplan for kystlynghei for Skutholmen samt for 9 tilhørende holmer beliggende i Fræna kommune, Møre- og Romsdal fylke. Dette er et oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for slåttemark og kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1, 3 og 4 som omhandler skjøtsel av slåttemark og kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for slåttemark og kystlyn
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold. NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2018 i oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag og grunneier/bruker Bjørn Grenne å utforme skjøtselsplanen for slåttemark for Brubakken i Levanger kommune. Det ble utført befaring i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for slåttemark for Brubakken. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker Bjørn Grenne.
Forfattere
Anne-Grete Roer HjelkremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Muhammad Azher Bhatti Thomas Williams David Laurence Hopkins Leif Jarle Asheim Geir Steinheim Michael Campbell Lars Olav Eik Peter Charles Wynn Tormod ÅdnøySammendrag
Norway is the largest sheep meat producer among Nordic countries with more than 1.3 million lambs and sheep slaughtered in 2017. The sheep industry is limited by the need for in-house feeding during the winter months. In summer, Norwegian sheep are mainly kept on rangeland pastures, with sufficient feed for almost double the current sheep population. Lambs are slaughtered over a three- to four-month period from September to December with a peak in September–October, providing a surplus of lamb, much of which is subsequently frozen, followed by eight months during which fresh produce is in limited supply. Norwegian consumers eat an average of 5.4 kg of sheep meat per person per year, much of which is purchased as a frozen product. The Muslim (4.2% of the population) preference for year-round halal meat, with an increased demand on the eve of the Muslim meat festival (Eid al-Adha), has the potential to boost demand, particularly in Oslo. This paper provides an overview of the Norwegian sheep farming system, the current market value chains, and the potential to meet the demand for halal meat in Norway (specifically during the Muslim meat festival—Eid al-Adha) to the advantage of both consumers and sheep farmers.
Forfattere
Inna Ryzhik Dmitriy Pugovkin Mikhail Makarov Michael Roleda Larisa Basova Grigoriy VoskoboynikovSammendrag
The viability and physiological state of brown macroalgae Fucus vesiculosus and its associated epiphytic bacteria exposed to diesel water-accommodated fraction (WAF), as well as the capacity of this association to deplete petroleum hydrocarbons (HCs) were experimentally tested. After a 6-day exposure treatment, the algal-surface associated bacteria were identified as primarily hydrocarbon-oxidising bacteria (HOB), and the algal-HOB association was able to deplete petroleum hydrocarbons from the diesel WAF by 80%. The HOB density on the algal surface exposed to diesel WAF was 350% higher compared to the control (i.e. HOB density on the algal surface exposed to ambient seawater), which suggest that they actively proliferated in the presence of hydrocarbons and most likely consumed hydrocarbons as their primary organic substrate. Exposure to diesel WAF did not affect the metabolic activity of F. vesiculosus. Higher lipid peroxidation was observed in F. vesiculosus exposed to diesel WAF while catalase concentration decreased only during the first day of exposure. Results suggest F. vesiculosus is tolerant to oil pollution and the algal-HOB association can efficiently deplete petroleum hydrocarbons in oil-contaminated seas.