Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven...
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2020 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for slåttemarka på Søre Aaker, Geilo, Hol kommune. Under feltarbeid i juni 2020 blei det avgrensa en 19,5 daa, A-svært viktig slåttemarkslokalitet som tidligere ikke er registrert. Det blei også registrert og avgrensa en tilgrensende 27,8 daa stor hagemark, med verdi Bviktig. Hagemark er også en rødlistet naturtype og faller innenfor semi-naturlig eng med status VUsårbar. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av disse to kulturavhengige lokalitetene. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier Elisabeth Aaker.
Sammendrag
I denne episoden snakker vi om Frøboka - handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng. Du møter redaktør Ellen Johanne Svalheim som også er forsker og botaniker ved Nibio.Sammen med flere andre forskere og ingeniører har de laget en bok som skal gi råd og inspirasjon til hvordan du kan samle inn frø av ville markblomster fra veikanter og artsrike kulturmarker der du bor.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Ei ny bok om frø fra Norsk institutt for bioøkonomi, Landvik i Grimstad, som fokuserer på visne blomster som stort sett finnes i heile landet.
Sammendrag
Den norske slåttemarka ble oppført som en kritisk truet naturtype av Miljødirektoratet i 2018.Gjennom flere tusen år har nordmenn utnyttet høy som vinterfôr til husdyra, og slåttemarka er blitt blant de mest artsrike naturtypene i Norge. For med alle de forskjellige plantene fulgte hauger av insekter som gjorde seg avhengige av den menneskeskapte gress- og blomsterenga.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Rapporten presenterer informasjon om behovet for vanning til jord- og hagebruksvekster i Norge på basis av tidligere forskning. Faktorer som påvirker vanningsbehov er beskrevet, på bakgrunn av både klimaforhold, jordartenes vannlagringsevne og plantenes vekst- og rotutvikling. Det er redegjort for tørkefølsomheten i ulike vekstfaser hos de mest dyrkete vekstene. Det gis en oversikt over utslagene for vanning som er oppnådd i norske feltforsøk, og det presenteres modellberegninger av forventede avlingstap som følge av tørke på jord med ulik vannlagringsevne. Sistnevnte beregninger er utført med værdata fra fire regioner i perioden 1973-2020. Miljøhensyn som økt risiko for utvasking er omtalt, samt ressursbruk i form av nødvendige vannmengder og antall vanninger. Til slutt gis det en vurdering av sannsynlige kostnader og økonomisk gevinst ved vanning til korn og potet i Norge.
Sammendrag
As the demand for proteins increases with growing populations, farmed seaweed is a potential option for use directly as an ingredient for food, feed, or other applications, as it does not require agricultural areas. In this study, a life cycle assessment was utilised to calculate the environmental performance and evaluate possible improvements of the entire value chain from production of sugar kelp seedings to extracted protein. The impacts of both technical- and biological factors on the environmental outcomes were examined, and sensitivity and uncertainty analyses were conducted to analyse the impact of the uncertainty of the input variables on the variance of the environmental impact results of seaweed protein production. The current production of seaweed protein was found to have a global warming potential (GWP) that is four times higher than that of soy protein from Brazil. Further, of the 23 scenarios modelled, two resulted in lower GWPs and energy consumption per kg of seaweed protein relative to soy protein. These results present possibilities for improving the environmental impact of seaweed protein production. The most important variables for producing seaweed protein with low environmental impact are the source of drying energy for seaweed, followed by a high protein content in the dry matter, and a high dry matter in the harvested seaweed. In the two best scenarios modelled in this study, the dry matter content was 20% and the protein content 19.2% and 24.3% in dry matter. This resulted in a lower environmental impact for seaweed protein production than that of soy protein from Brazil. These scenarios should be the basis for a more environmental protein production in the future.
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag