Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

The demand for meat products is rising globally. A potential substitute for meat is synthetic meat, meat produce d in the laboratory. Synthetic meat is not in the market yet due to high production costs and regulatory issues, but it will probably be available during the next decade. If cheap and popular it may crowd out the demand and production of farmed meat and herby affect farmers income. In this study we have used data from a choice experiment in Norway to construct price and income elasticities for synthetic meat with three different assumptions. The data shows that half of the population does not accept synthetic meat. They will not buy it whatever the price. The own-price elasticities were estimated to be in the interval [-0.47,-0.08] and the cross-price elasticities were in the interval [0.09,0.40]. The income elasticities were all close to 0. If these elasticities were valid in a situation in which synthetic meat is available on the market, we could infer that the market for synthetic meat is limited.

Til dokument

Sammendrag

Hvilke oppfatninger og holdninger har husdyrprodusenter til dyrevelferd, lovverk og tilsyn? Vi besvarer spørsmålet ved hjelp av data fra kvalitative intervjuer og en omfattende spørreundersøkelse blant norske husdyrprodusenter. Dataene viser at styringssystemet og dyrevelferdslovens formål har gjennomgående støtte i næringen. Å følge lovverket anses i stor grad som en moralsk plikt blant produsentene. Produsentene aksepterer tilsyn og mener Mattilsynet fyller en nødvendig oppgave. De opplever at inspektører flest opptrer på en akseptabel måte. De fleste produsentene har betydelig grad av tillit til Mattilsynet som etat. Samtidig finnes varierende oppfatninger av hva god dyrevelferd er, og negative opplevelser av tilsynet er ikke uvanlige. Tilsynets maktbruk oppleves i en del tilfeller som uforholdsmessig og lite enhetlig. God mellommenneskelig samhandling ved stedlig tilsyn fremstår som en nøkkel til en god relasjon mellom næring og tilsyn. Dataene understøtter argumentet om at veiledning kan spille en viktig rolle i effektiv iverksetting av lovverket.

Til dokument

Sammendrag

Dette kapittelet ser nærmere på hvilke mulige konsekvenser organiseringen av Mattilsynet kan ha for håndtering av dyrevelferdsarbeidet. To begreper står sentralt: helhetlighet og enhetlighet. Helthetlig forvaltning viser til et felles og klart ansvar for tilsyn som kan styrke forvaltningens samlede evne og kapasitet til å ivareta dyrenes velferd. Enhetlig forvaltning viser til både virkemidler som kan fremme lik forståelse og anvendelse av dyrevelferdsregelverket, og virkemidler som kan fremme faglig kalibrering blant de ansatte, dvs. omforent forståelse av faglige kriterier for vurdering av regelbrudd. Kapittelet viser på den ene siden hvordan Mattilsynet er blitt endret i retning av en mer helthetlig og enhetlig forvaltning, og på den andre siden hvordan Mattilsynet fortsatt har utfordringer knyttet til å oppnå lik og koordinert praksis, både innenfor og på tvers av regioner. Samtidig påpekes behovet for å ivareta inspektørenes rom for skjønn. Det finnes ikke toppstyrte svar på alle problemstillinger i tilsynsarbeidet. Hvis dyrevelferdslovens målsettinger skal realiseres, er det også behov for å vurdere den enkelte sak ut fra den spesifikke konteksten den oppstår i.

Til dokument

Sammendrag

I dette kapittelet sammenlikner vi organisatoriske utfordringer knyttet til norsk og svensk forvaltning av dyrevelferd. Norge og Sverige prioriterer begge dyrevelferd, har omfattende dyrevelferdslovgivning på plass og er underlagt de samme EU-forpliktelsene på dyrevelferdsområdet (Sverige som EU-medlem, Norge som del av EØS). I Norge er ansvaret for dyrevelferd plassert i ett statlig tilsyn – Mattilsynet. Dette tilsynet har ansvar for inspeksjoner over hele landet, både i slakterier og hos dyreholdere, og har videre ansvar for å utarbeide og komme med forslag om nytt regelverk. Sverige har en forvaltningstradisjon med større autonomi lagt til fagmyndighetene. Ansvaret for dyrevelferd er fordelt på to sentrale statlige fagmyndigheter – Livsmedelsverket og Jordbruksverket – og på 21 regionale statlige myndigheter (länsstyrelser). I dette kapittelet viser vi hvordan slike forskjeller i organisering kan få konsekvenser for en koordinert og konsistent forvaltning av dyrevelferdslovgivningen.