Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Holger Lange Jaana Bäck Georg Jocher Natascha Kljun Anne Klosterhalfen Alexander Knohl Natalia Kowalska Adam Kristensson Corinna Rebmann Teresa Saura-Yera Alberto VilagrosaSammendrag
Utilizing forest ecosystems to mitigate climate change effects and to preserve biodiversity requires detailed insights into the feedbacks between forest type, climatic and soil conditions, and in particular forest management history and practice. Analysis of long-term observations at the site level, remote sensing proxies and understanding relevant biogeochemical and biophysical processes are key to achieving these insights. In the recently started EU H2020 project “CLimate Mitigation and Bioeconomy pathways for sustainable FORESTry” (CLIMB-FOREST), we address these issues based on intensely monitored sites with flux measurements (ICOS, Fluxnet), other ecosystem research and observation networks (eLTER, National Forest Inventories), remotely sensed observations and process understanding. This presentation outlines the activities of CLIMB-FOREST regarding (1) carbon stocks and fluxes according to stand age, species distribution, management and disturbance history; (2) biophysical effects of forest structure; (3) effects and importance of short-lived climate forcers (e.g. BVOCs) and (4) management and extreme event (drought, fire) impact on SOC and N dynamics. We also outline how the gained knowledge informs scenario runs of the Vegetation and Earth System Model RCA-GUESS in the project.
Forfattere
Peter Zubkov Barry Gardiner Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard Sigmund Guttu Svein Solberg Tron Haakon EidSammendrag
Forest damage caused by heavy wet snow accumulation in the canopy is the second most important abiotic forest disturbance agent in Nordic conifer stands after wind. The extent and frequency of snow damage in the future climate in the Nordic region is a major uncertainty. Few mechanistic models of snow damage risk to trees exist that could support forest management scenario analysis and decision making. We propose a snow damage risk model consisting of a numerical weather prediction-based snow accumulation model for forest canopies and a mechanistic critical snow load model. Snow damage probability predictions were validated on snow breakage data from the winters of 2016 and 2018 covering 3.5 million individual trees in south-eastern Norway derived from pre- and post-damage aerial laser scanning campaigns. The proposed model demonstrated satisfactory damage and no-damage class separation with an AUC of 0.72 and 0.77 in Norway spruce and Scots pine, respectively, and an F1 score of 0.7 in conifers taller than 10 m that suffered moderate stem breakage. The model achieved a classification accuracy that is comparable to that of statistical models but is simpler and requires fewer inputs.
Sammendrag
We tested whether windthrow damage to Nordic conifer forest stands could be reliably detected as canopy height decrease between a pre-storm LiDAR (Light Detection and Ranging) digital surface model (DSM) and a photogrammetric DSM derived from a post-storm WorldView-3 stereo pair. The post-storm ground reference data consisted of field and unmanned aerial vehicle (UAV) observations of windthrow combined with no-damage areas collected by visual interpretation of the available very high resolution (VHR) satellite imagery. We trained and tested a thresholding model using canopy height change as the sole predictor. We undertook a two-step accuracy assessment by (1) running k-fold cross-validation on the ground reference dataset and examining the effect of the potential imperfections in the ground reference data, and (2) conducting rigorous accuracy assessment of the classified map of the study area using an extended set of VHR imagery. The thresholding model produced accurate windthrow maps in dense, productive forest stands with a sensitivity of 96%, specificity of 71%, and Matthews correlation coefficient (MCC) over 0.7. However, in sparse and high elevation stands, the classification accuracy was poor. Despite certain collection challenges during the winter months in the Nordic region, we consider VHR stereo satellite imagery to be a viable source of forest canopy height information and sufficiently accurate to map windthrow disturbance in forest stands of high to moderate density.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Brunosten fortjener å få en omtale i forbindelse med ostens dag – til tross for at den ikke er en ekte ost, men mer en karamell. Å forstå brunostens tilblivelse, gir også viktig forståelse for næringsverdien i våre tradisjonelle melkeprodukter. Hva med å prøve deg som yster på eget kjøkken på ostens dag?
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Meierigiganten Tine kutter 100 årsverk og flere produksjonsanlegg legges ned - men det blir fortsatt produksjon av den tradisjonelle brunosten Gudbrandsdalsost i Gudbrandsdalen. Brunosten har en mange hundre år lang historie i Norge og har blitt en del av den norske folkesjela.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Nordmenn går som regel for sprø ribbe eller saltet pinnekjøtt når vi skal kose oss på julaften. Men har det alltid vært slik?
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Om bærekraftig matproduksjon og - forbruk. Nøysomhet og utnyttelse av råvarer Eva Narten Høberg er forsker hos Nibio og ekspert på matkultur. Hun mener man kan lære mye av å gå noen år tilbake, og trekker fram hvordan vi bruker kylling i kosten som et eksempel. – Det å ha dager uten kjøtt var jo aldeles helt vanlig i det norske kostholdet i mange år, for eksempel tomatsuppe, pannekaker og fisk. Begrepet kjøttfri dag eksisterte ikke, fordi det var helt naturlig. Også den utmerkede grøten på lørdager som mange fortsatt holder på. Da hadde man ofte noe ekstra godt på lørdagskvelden, og det kunne i beste fall være kylling. Man gledet seg til kylling. Der lørdagskyllingen lenge var rådende, har kylling nå blitt hverdagsmat. Fortsetter utviklingen slik den har gjort siden 1959, er den snart den dominerende proteinkilden i norsk kosthold. Måten vi bruker dyret på har også forandret seg. Blodklubb, innmatkaker og lungemos er nærmest fremmedord for mange. Høberg mener vi har mye å lære av husmødrene om målet er mer bærekraftig kost. – Husmora var veldig god på nøysomhet og god utnyttelse av råvarer, det er nødvendig når økonomien er trang og maten er dyr. Matsvinn var et begrep som ikke eksisterte. – Man får høre at det er forbrukeren som bestemmer, men det er ingen tvil om at det er mange forhold som påvirker forbrukeren. Kylling blir pushet, både gjennom kostholdsråd og prising, da går det som det går med økt kjøttforbruk. Jeg synes det blir fryktelig feil å gi drøvtyggerne skylda for det økte kjøttforbruket og dermed miljøproblemene. Uetiske proteiner: Høberg har nylig vært i Nairobi i Kenya, et besøk i en matbutikk der gjorde inntrykk. Hun forteller at det satte mat og hvorfor vi spiser i et annet perspektiv. Det er hva kroppen trenger som er grunnen til at vi spiser, selv om vi også setter pris på at maten smaker godt, sier hun. – Det var veldig sterkt for meg da en lokal person tok meg med inn i en butikk. Det var ikke snakk om å kjøpe noe kjøtt, det var for dyrt. Det gjaldt heller å se på hvilke proteinkilder vi kunne plukke med oss for å tilfredsstille næringsbehovene.Det billigste var en belgfrukt, men som dessverre førte med seg magetrøbbel. Ville man unngå fordøyelsesbesvær måtte andre belgfrukter velges, og prisen ble da høyere. Soya var viktig, fordi det minnet om kjøtt i konsistensen. – Vi kan spise mer vegetabilske matvarer i Norge, produsert på egne ressurser. Men vi bør ikke kjøpe belgvekster og soya ut av hendene på land som Kenya fordi vi skal være såkalt bærekraftig her hjemme. Det er veldig slående hva slags luksusproblem vi har i Norge når du ser et samfunn med en annen økonomi, som mer enn gjerne vil spise kjøtt, men som ikke har mulighet. Hun forteller også at det var beitedyr hun så mest av, storfe, sau og geit ble ledet til den minste lille gressflekk. – Hvor var svinene? Det er naturlig at når man har lite mat og matavfall kan man ikke fôre opp griser. – Jeg tror mange spiser lite grønnsaker og poteter, som kanskje Lundteigen illustrerer. Vi må gjerne spise mer grønt, men det betyr ikke at man må bli vegetarianer. Grønt og kjøtt må møtes, det er helt naturlig, og vi bør ha en mer bærekraftig kjøttproduksjon. Da må vi bruke drøvtyggerne våre. Hun tar til orde for å bruke rotvekstene vi kan produsere, som kålrot, nepe og beter. Og ikke minst sauen, som hun kaller det beste beitedyret vi har. Den er ekstremt godt tilpasset ressursgrunnlaget i Norge, og fordi vi ikke er ute etter melken kan den slippes i utmark.