Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS). Overvåkingen på disse flatene har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Registreringer ble i år utført på 602 flater med 35.000 trær, og av disse har 17.500 trær på 394 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 15 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utvalgt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer, - hogstklassene III, IV, V, og en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. For gran har det siste året føyd seg inn i rekken av 3-4 år med stabilisering, og til dels, forbedring av trærnes vitalitet. Felles for disse årene er at kronetetthet har endret seg lite, kronefargen har blitt grønnere, mortaliteten har vært lav eller moderat, og konglemengden har vært lav. For Sørøst-Norge (Østlandet og Agder), som på store deler av 1990-tallet skilte seg ut med mye kroneutglisning, mye misfarging, stedvis høy mortalitet og generelt nedgang i vitalitet, blir det stadig tydeligere at disse forholdene var forbigående og nå er avløst av en utvikling mot økt vitalitet. Trøndelag er den landsdel som nå skiller seg klarest ut, med lav, og stadig avtakende kronetetthet på gran. Kronetetthet gikk noe opp i Telemark og Aust-Agder. Rogaland hadde en stabilt høy kronetetthet som tidligere. Kronefargen har fortsatt sin utvikling fra de siste tre årene mot grønnere farge, særlig i Østfold, Hedmark og Oppland, og ikke på noe tidligere tidspunkt har misfarging vært så lite utbredt som dette året. I gjennomsnitt for granflatene var 93% av trærne normalt grønne. Mortaliteten har avtatt noe siste år, og utgjorde i gjennomsnitt 2,3% av treantallet på flatene, - omtrent som gjennomsnittet for alle årene. Konglemengden var for det meste lav, men i midlere og høyere beliggende områder på Østlandet var det en del kongler på gran. For furu gikk kronetetthet gjennomgående ned i eldre og gammel skog i Sør-Norge, mens den gikk opp i ungskogen her. Kronefargen ble grønnere, unntatt i Oppland. Årsakene til variasjoner i trærnes vitalitet og mortalitet har vi begrenset kjennskap til. Så langt vi kan se har skogskadesituasjonen i stor grad vært styrt av spesielle værforhold, både direkte som ved tørke, frost og storm, og indirekte ved klimabetingede sopp- og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger (sur nedbør, ozon) er bakgrunnen for overvåkingen, men betydningen av slike stressfaktorer har vært vanskelig å bestemme.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Sammendrag
Patrolling with livestock guard dogs in mountain rangelands in Norway was evaluated as a method to prevent predation in areas with widely dispersed sheep. In contrast to the traditional use of guard dogs, patrol dogs are closer socially bonded to people and follow a range inspector around. Range inspection was performed in 5 h bouts during three nights per week. The method was tested during three summer seasons in a total of eight sheep flocks grazing in three different mountain ranges. In total, three inspectors and four dogs were involved. Significant reductions in the number of sheep lost were achieved in one of the study areas. Lack of significance in the other areas were mainly due to the size of the area and qualities of the dogs: the range to be patrolled by one man/dog unit should not exceeed 10-12 km2, and the dogs should be experienced guard dogs, which are properly socialized for this method.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Kap. 19. Sauens atferd Kapittelet beskriver de viktigste og mest karakteristiske atferdsmønstre hos sau. Kapittelet omfatter sauens beiteatferd, flokkatferd og sosialatferd, samt sauens reproduktive atferd og atferden til mor og lam. Kap 20. Hus og innredning til sau Dette kapittelet beskriver forskjellige hustyper og innredningsdetaljer til sau, med spesiell fokus på hvilken løsninger sauene selv velger. Ved investering i hus og innredning må man likevel som oftest gjøre en totalvurdering basert på dyrevelferd, arbeidsmiljø, praktiske hensyn og ikke minst økonomi.
Sammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2002 kartlagt i fire besetninger i rode 5 i Beiarn sausankerlag i Beiarn kommune i Nordland, ved hjelp av radiohalsbånd (”dødsvarslere”) og radiotelemetri. Det ble peilet daglig i beiteområdet fra utslipp på utmarksbeite i begynnelsen av juni og frem til hovedsankingen av sau i midten av september. De fire besetningene mistet til sammen 84 av 300 lam, dette tilsvarer et lammetap på 28 %. Av de 53 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet og undersøkt av den lokale rovviltkontakten fra SNO Nordland, ble 30 (57 %) dokumentert tatt av jerv, 8 (15 %) ble antatt drept av jerv, ett (2 %) ble antatt drept av kongeørn, 3 (6 %) havnet i gruppen ”ikke rovvilt”, 3 (6 %) døde av ulykker, 3 (6 %) av sykdom/sult, mens 5 (9 %) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Tilveksten mellom fødsel og utslipp hos lam som ble tatt av jerv var større enn tilveksten på overlevende lam og på lam som omkom av andre årsaker (P = 0.002). Lam som ble tatt av jerv hadde også høyere vekt ved utslipp på utmarksbeite enn de to andre gruppene, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Lammets kjønn påvirket ikke dødeligheten, men lam med mødre som var eldre enn ett år hadde lavere dødelighet enn lam med gimrer (”ettåringer”) til mødre (P = 0.03). Tvillinglam hadde også lavere dødelighet enn enklinger og trillinger (P = 0.03). Tapene var relativt små i starten av beitesesongen, men akselererte kraftig etter ca. 25. august på grunn av at tapene til jerv økte etter denne datoen. Tapene var konsentrert i spesielle deler av beiteområdet, som dekket tilsammen drøyt 30 km2. Tidlig nedsanking, felling av jerv, og bruk av vokterhund på patrulje sammen med tilsynsfører er anbefalt som forebyggende tiltak i området. Bruken av dødsvarslere er diskutert i et dyrevelferdsmessig perspektiv.
Sammendrag
16 vokterhunder tilhørende 13 eiere deltok i den andre sesongen av dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002). Målet er å undersøke effekten av et tilpasset vokterhundbruk til ulike driftsformer i saueholdet, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Spørreskjemaer til vokterhundeiere i 2001 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene og tid og kostnader benyttet til vokterhundarbeid. To av hundene er avlivet siden i fjor grunnet angrep på sau, tre har vist uønsket aggressivitet overfor gjeterhunder og tre har opptrådt aggressivt overfor mennesker. Disse atferdsproblemene må tas seriøst og vurderes i forhold til avl og sosialisering. Fire ulike bruksmåter for vokterhunder er beskrevet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) vokterhunder på inngjerdet beite, 3) vokterhunder alene med sau i utmark og 4) vokterhunder på patrulje. Dersom man kun ser på arbeidsinnsatsen som kreves er metode 2 den klart rimeligste, deretter følger metode 3, 4 og 1. Kostnadene må imidlertid ses i lys av tiltakets tapsreduserende effekt, de ulike driftstilpasningers påvirkning på lammevektene, kostnader ved gjerding med mer. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til de ulike bruksmåter vil bli konkretisert i sluttrapporten etter beitesesongen 2002. Prosjektet har initiert organisering av vokterhundeierne i Norsk Vokterhund Forbund.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
To vokterhunder på hhv 1 ½ år og 6 mnd ble beitesesongen 2001 satt inn i sauebesetningen til Bakken i Trysil som supplerende tiltak mot rovviltskade. Besetningen på 62 søyer og 81 lam gikk på inngjerdet beite i nærhet av gården. Til tross for dette, lå totaltapet i 2000 på 12,8%, hovedsakelig grunnet bjørn og gaupe. Atferdsstudier av vokterhundene ble utført vår og høst. Videre ble taps- og tilveksttall på beite, samt kostnadstall for tiltaket innhentet. Hendelser av betydning for utprøvingen ble dokumentert i egen loggbok. Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før. Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9%. Resultatene tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt unna, men bjørnen ble for vanskelig. Hundene viste imidlertid gode vokteregenskaper, og en kan ikke forvente større tapsreduserende effekt av så unge og uerfarne hunder. Hundene fungerer i dag som gårdsvoktere, da de begge er sterkere sosialisert på mennesker enn sau. De oppholder seg ofte utenfor området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene til sitt eget territorium. Prosjektledelsen er av den oppfatning at tiltaket ville ha hatt større tapsreduserende potensial dersom hundene var sterkere sosialisert på sau og således oppholdt seg blant sauene 24 timer i døgnet. Territoriet hundene voktet ble nå for stort, og hundene var ikke alltid på rett sted til rett tid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Environmentally induced parental effect; results from plant and tree species
Tore Skrøppa
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag