Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Jan Bjerketvedt Øystein Dale Erlend Ystrøm Haartveit Jørn Kristian Lileng Albert WinsentsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dominik Röser Antti Asikainen Simen Gjølsjø B. Jaskelevicius D. Johansson P. Jylhä L. Kairiukstis I. Konstantinova Jørn Kristian Lileng Anders Lunnan M. Mandre Juha Nurmi H. Pärn T. Saksa L. Sikanen Kjell Suadicani M. Totopainen L. VilkristeSammendrag
The report is investigating the current state of forestry, forest industries and the bioenergy sector in Denmark, Estonia, Finland, Latvia, Lithuania, Norway and Sweden. The main task of the research is to illustrate the current supply and use of wood based fuels in the Baltic and Nordic countries. Additionally the present use of forest fuels in the different countries in the private and industrial sector is analyzed and bottlenecks in the current supply of forest fuels are identified. The focus on energy policy has been on energy systems with less CO2 emissions in order to meet requirement of international agreements. Therefore, forest fuels offer great potential as a source of renewable energy. There has been a steady increase in the growing stock of European forests. Large amounts of residues are left unutilised both in Nordic and Baltic forests, especially in first thinnings and intermediate cuttings. They offer large potential to further increase the share of wood fuels in total energy consumption. Forest industries utilize a great share of wood residues at present but especially in Baltic regions there is potential to intensify the use of wood residues. An additional increase in wood biomass utilization is also dependent on future expansion of the district heating networks in Nordic and Baltic countries. Potential is available especially in the Baltic countries and Norway. The situation in regards to utilization of wood biomass in private dwellings is similar in all seven countries. Large amounts of fuelwood are consumed annually but new furnace and burner technology is necessary to use resources more efficiently. In regards to energy policy a lot has been done to improve the use of biomass utilization, but more has to be done to strengthen the position of forest fuels in the future. The main bottlenecks for the larger use of forest biomass were found to be a lack of utilisation of available technology for harvesting and transport operations and a lack of district heating. An improved use of technology would decrease the price of forest fuels, necessary to compete with fossil fuel prices on international markets.
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet Lande John D. C. Linnell Ivar Herfindal Valeria Salvatori Henrik Brøseth Reidar Andersen John Odden Henrik Andrén Jens Karlsson Tomas Willebrand Jens Persson Arild Landa Roel May Bjørn Dahle Jon SwensonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this study of 130 sites with different management we investigated whether vascular plant species richness is significantly reduced when traditionally managed hay meadows are abandoned and reforested. We also compared the effects of reforestation with those of intensified land-use to see which have the largest effects on species richness. Finally, we investigated the relative importance of relevant ecological factors for species richness.While the use of artificial fertilizers in traditionally managed hay meadows has resulted in significantly lower species richness, and intensive cultivation in even lower species richness, abandonment with reforestation has not decreased the species richness significantly.Productivity and habitat diversity have determined the species richness of meadows on the scale (0.035.1 ha) of this study. Low productivity is a prerequisite for high species richness in meadows. Maximum species richness was observed in unproductive, old, traditionally managed hay meadows with a high soil pH and high habitat diversity. The high species richness of these meadows suggests that they are in urgent need of conservation.
Sammendrag
Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.