Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
O. Janne KjønaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen drøfter saltinnhold i ulike bygningsdeler i Bryggen i Bergen, saltets opphav og betydning i forhold til bevaring av trevirket. Ulike nedbrytningsorganismer i saltholdig tømmer er også vurdert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tall oil is a by-product in pulping of resinous wood by the sulphate process. Tall oil contains a complex mixture of wood extractives. Some of these extractives act as natural protection against wood decaying fungi while other serve as nutrition for the fungi. This report describes a screening of the efficacy of four refined tall oils with different chemical composition on wood decaying fungi.Testing was performed as filter paper assay and mini-block assay. In the filter paper assay growth rates of the white rot fungus Coriolus versicolor and the brown rot fungus Poria placenta were inhibited by the tall oils. None of the oils caused total inhibition of the fungi but there was a clear pattern towards increased efficacy with increased portion of resin acids in the oils.Impregnated mini-blocks with approximately 200 kg/m3 retention of tall oil after leaching showed an evident effect against Coniophora puteana and Poria placenta compared to untreated control samples. However, using the criteria from EN 113 requiring less than 3% mass loss, tall oil failed.The results indicate that decay resistance of tall oil impregnated Scots pine sapwood to the retention level used in this study is comparable with the decay resistance of Scots pine heartwood. It was expected that the efficacy of the tall oils was related to chemical composition of the oils. This was confirmed for the filter paper assay where the efficacy increased with increasing amount of resin acids. However, this pattern was not found for the mini-block assay.The protective effect of the tall oils in wood seems therefore to be more related to their hydrophobic properties than to their fungicidal properties.
Sammendrag
We estimated time from death to fall (standing time) of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) snags in a submountainous old-growth forest in south-central Norway, applying four calculation methods to 124 dendrochronologically cross-dated still-standing snags and 64 fallen logs. The calculation methods consistently estimated expected standing time of snags at 26–34 years, with a median of 16–21 years and 20% of snags standing for >48–58 years. The survival function from all methods took the approximate form of a negative exponential, with a 3%–4% annual fall rate for snags. In the distribution of time since death, a small peak in dead trees 20–30 years ago (late 1970s) coincides with a historic epidemic of bark beetles. The method using only time since death of still-standing snags appears to be the most feasible for estimating total standing time of snags in old-growth forests with constant tree mortality.
Sammendrag
1. Hønsehauken blir ofte omtalt å være knyttet til eldre storvokst skog. Nylig ble dens status oppjustert fra kategorien sjelden til sårbar i den norske rødlista, begrunnet med at den er i sterk tilbakegang. Den største trusselen ble vurdert å være redusert næringstilgang p.g.a. moderne driftsformer i skogbruket, men det ble også antatt at hogst av reirtrær og reirområder påvirker bestanden negativt. I denne rapporten går vi kritisk gjennom publisert litteratur for å se om vurderingene av bestandsutvikling og trusselbilde er underbygd med dokumenterte fakta. Rapporten ser også på eventuelle tiltak i skogbruket og diskuterer aktuelle problemstillinger for videre forskning og forvaltning. 2. Datamaterialet fra Norge er for lite og for dårlig underbygd til å gjøre en statistisk vurdering av langtidstrend i bestandsutviklingen. Når materialet vurderes samlet for Norge, Sverige og Finland (Fennoskandia) er det indikasjon på at det har vært en nedgang i hekkebestanden på 35 % i perioden 1950-1975, noe som sammenfalt med nedganger i kullstørrelse (15 %) og hekkesuksess (antall flygedyktige unger pr. okkupert territorium, 30 %). Nedgangstrendene er ikke statistisk sikre. Etter 1975 er det ingen tendens til nedganger i hekkebestand (3-4 par pr. 100 km2) eller i demografiske parametre (1.8 flygedyktige unger pr. okkupert territorium) 3. En gjennomgang av enkeltstudier fra Fennoskandia viser at en overvekt av lokale undersøkelser (9 av 10) har hatt nedganger i hekketetthet. Nedgangene sammenfaller imidlertid ikke i tid, og flere av undersøkelsene har for kort varighet, for dårlig dokumentert metodikk, eller for avgrenset areal, til at de hver for seg kan vurderes statistisk. 4. Skuddpremiestatistikken (1870-1971) viser at fellingstallene for hønsehauk varierte mellom 3000 og 5000 (gj. snitt 4000) pr. år fram til 1950. For perioden 1925-1950 antyder statistikken en avtagende tendens i fellingstallene for enkelte skogstrakter, og en økende tendens i landbrukspåvirkede områder. Tallene for kystområder viser ingen trend. Etter 1950 avtok fellingstallene kraftig for alle områder fram til skuddpremieringen opphørte i 1971. Enkle bestandsberegninger, basert på publiserte demografiske data, viser at en gjennomsnittlig hekkebestand på 4 par pr. 100 km2 kan ha tålt et uttak av fugl over tid slik skuddpremiestatistikken rapporterer. Skuddpremiestatistikken er imidlertid beheftet med mange feilkilder, og fellingstallene samsvarer trolig bedre med årlig ungeproduksjon enn hekketetthet. Nedgangstrenden fra 1950 til 1971 samsvarer med nedgangstrendene for hekketetthet og produksjon i Fennoskandia, men tallene er uegnet til å kvantifisere en eventuell nedgang i hekkebestanden i Norge i dette tidsrommet. 5. Undersøkelser i Fennoskandia indikerer at byttedyrtilgangen er den viktigste bestandsregulerende faktoren. Lokale nedganger i hønsehaukbestanden i perioden 1950-75 sammenfaller med lokale nedganger i skogsfuglbestanden, hønsehaukens viktigste byttedyr i skogstrakter. 6. Det er ikke dokumentert at hogst av reirtrær eller reirlokaliteter har påvirket bestanden negativt. Det er vist at kunstig bygde reir tas i bruk når gamle reir hogges. Dagens forvaltningsråd for hogst i reirområder er ikke etterprøvd vitenskapelig. 7. Det er ikke kjent at den norske hønsehaukbestanden er eller har vært negativt påvirket av miljøgifter. 8. Følgende temaer kan være aktuelle for videre forskning: (1) Kartlegge hekketetthet i sterkt skogbrukspåvirkede områder og sammenligne med tetthet i kulturpåvirkede og kystnære områder. (2) Undersøke om egnete reirtrær og reirlokaliteter er begrensende for hekketetthet. (3) Gjennomføre en grundig meta-analyse av historisk bestandsutvikling. (4) Utvikle standardiserte registreringsopplegg for hønsehauk som ledd i overvåking av biologisk mangfold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Boka Plantevern i grøntanlegg – integrert bekjempelsehører med i en serie om integrert plantevern i forskjellige kulturer. Bøkene er ment som en del av pensum til autorisasjonskurset i handtering og bruk av plantevernmidler. Et mål er å hjelpe plantedyrkeren og gartneren med å utføre en integrert bekjempelse av skadegjørere. Integrert plantevern går ut på å kombinere flere forskjellige bekjempelsestiltak, slik at bruken av kjemiske midler blir minst mulig. Samtidig bør resultatet kvalitetsmessig, innenfor en økonomisk forsvarlig ramme, bli best mulig. For plantekulturene som er beskrevet i de andre bøkene i denne serien, er retningslinjer for integrert plantevern utarbeidet i tråd med Landbruksdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plante vernmidler (1998–2002). Integrert plantevern i grøntanlegg er fore løpig et nytt begrep i Norge, men etter hvert som det blir innarbeidet, vil det også kunne komme retningslinjer for integrert plantevern i grøntanlegg. Disse vil danne grunnlaget for en merkeordning som for eksempel planteskoler og anleggsgartnere kan bruke i sin markedsføring. Den som skal kunne utføre integrert bekjempelse, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka viser frem sentrale skadegjørere i grøntanlegg og planteskoler. Ved omtale av kjemiske plantevernmidler har vi valgt ikke å bruke navn på midlene, fordi slike opplysninger forandrer seg over tid.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2003. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 er fulgt opp videre. I tillegg er nye felt etablert i Bjørnevåg.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.