Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Erik LarnøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andreas TreuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resins and oils can easily evaporate during drying processes at high temperatures. The aim of this research was to investigate different drying methods such as oven-drying, vacuumdrying and freeze-drying of resin modified pine-sapwood samples to determine wood moisture content (MC) and weight percent gain (WPG). The results showed that freeze-drying is the slowest process. Vacuum drying of water impregnated samples takes approx. 7 times longer compared to oven-drying. The initial moisture content of wood before impregnation used in this research has only little influence on the WPG.
Forfattere
Andreas TreuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Den 7. september 2006 ble det gjennomført befaring av utmarksbeitene på Tjongsfjordhalvøya. Hensikten med befaringen var å kartlegge utmarksarealene og foreta en vurdering av områdets bærekapasitet for sau (antall sau/dekar utmarksbeite). Resultatene skulle inngå som en del av et større forskningsprosjekt som har forsøkt å kartlegge årsakene til tap av lam på Tjongsfjordhalvøya på grensen mellom kommunene Rødøy og Meløy. Arealberegning viser at utmarksbeiteområdet dekker ca 16.000 dekar (16 kvadratkilometer). På grunn av harde og sure bergarter på store deler av Tjongsfjordhaløya, karakteriseres store deler av utmarka som mindre godt beite. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene og fordelingen av utmarksarealene på Tjongsfjordhalvøya etter beitekvalitet er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 866 sauer. Tiltak som krattrydding kan øke beitekapasiteten på Tjongsfjordhalvøya.
Sammendrag
Takseringsmetoden ”overvåkingstakst” ble benyttet på halvøya mellom Utskarpen og Straumbotn i Rana kommune våren 2006 for å kartlegge områdets verdi som vinterbeiter for elgen og få en oversikt over elgens vinterbeiteuttak. Elgbeitetakseringen viste at elgens prioriterte vinterdiett stort sett består av rogn, osp, selje, vier og bjørk. På den sør-vestlige delen av haløya, ut mot Ranfjorden, ble det også registrert betydelige beiteskader på granplantene. Takseringen viser at beitingen på artene rogn, osp og selje har vært så hard at det går utover den årlige produksjonen. Kvistuttaket av bjørk fører ikke til redusert produksjon på lang sikt. Kvistuttaket av vier kan føre til redusert beiteproduksjon på lang sikt. Størrelsen på elgstammen er ikke forenelig med kvalitetsproduksjon av granskog i de mest beitede områdene. Dersom en ønsker å opprettholde produksjonen av vinterbeiteplanter for elgen på lang sikt, bør størrelsen på vinterstammen av elg reduseres noe. I vintre med vanskelige snøforhold bør tiltak som krattrydding og tynning av lauvtrær med over 4 meters høyde kunne øke tilgangen produksjonen av vinterbeite for elgen.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Utsatt slipp til utmark om våren og tidlig nedsanking av sau om høsten kan bidra til å redusere tapene av sau og lam til rovvilt. Tiltaket krever god tilgang på inngjerdete beitearealer. Det er viktig at vegetasjonen på de tidlige høstbeitene har vært høstet tidligere i sesongen for å sikre god beitekvalitet. Bruk av kunstgjødsel og mekanisk beitepusser er aktuelle metoder for å sikre tilstrekkelig beite av god kvalitet. Tilsyn av dyra er viktig.
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
NIJOS har etablert et prosjekt som har til formål å gjennomføre treslagsinventeringer på Landskogtakseringens permanente prøveflater. For å fange opp de sjeldne treslagene er arealet av prøveflata utvidet til 2 daa. Registreringene kan gi et bilde av 11 utvalgte arters utbredelse, foryngelse og reproduksjon. De 11 artene er; Barlind, eik, bøk, ask, alm, lind, spisslønn, asal, villeple, søtkirsebær og kristtorn. Undersøkelsen omfatter de 5 fylkene; Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder og Hordaland. Denne rapporten gir en oversikt over resultatene fra registreringene som ble gjort i 2005. Det ble undersøkt 419 prøveflater, og ett eller flere av de aktuelle treslagene ble funnet på 133 av disse. Eik er det desidert vanligste av treslagene og ble funnet på 26,5% av flatene. Barlind, Asal, villeple og søtkirsebær er de som ble funnet på færrest flater med 1-3 funn av hvert av disse treslagene.
Sammendrag
Takseringen av Buskerud i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Buskerud utført. Registreringene er basert på 2215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 562 000 ha, noe som er en reduksjon i arealet med 1,8 % sammenliknet med forrige takst i 1991. Det stående volumet er beregnet til 57 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 5,5 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Oppland i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den syvende takseringen av Oppland utført. Registreringene er basert på 2725 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 741 415 ha, noe som er 2,5 % økning siden forrige takst i 1991-1992. Det stående volumet er beregnet til 72 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 14 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.