Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
To better understand the historic range of variability in the fire regime of Fennoscandian boreal forests we cross-dated 736 fire scars of remnant Scots pine (Pinus sylvestris L.) wood samples in a 3.6 km2 section of the Trillemarka-Rollagsfjell Reserve of south-central Norway. Using a kernel range application in GIS we spatially delineated 57 individual forest fires between 1350 and the present. We found a strong anthropogenic signal in the fire regime from 1600 and onwards: (i) infrequent variably sized fires prior to 1600 shifted to frequent fires gradually decreasing in size during the 1600s and 1700s, with only a few small fires after 1800; (ii) time intervals between fires and the hazard of burning showed substantial differences pre- and post-1600; (iii) fire seasonality changed from late- to early-season fires from the 1626 fire and onwards; and (iv) fire severity decreased gradually over time. Written sources corroborated our results, narrating a history where anthropogenic forest fires and slash-and-burn cultivation expanded with the increasing population from the late 1500s. Concurrently, timber resources increased in value, gradually forcing slash-and-burn cultivators to abandon fires on forest land. Our results strengthen and expand previous Fennoscandian findings on the anthropogenic influence of historic fire regimes.
Sammendrag
This study combines tree-ring and charcoal data to explore possible drivers of the charcoal record and its spatial variation in a boreal Norwegian forest landscape. Peat and mineral soil samples were collected in a multiple site sampling approach and the amount of charcoal in the peat is related to fire history, Holocene climate variation, major shifts in the vegetation composition, and fuel availability. Dendrochronologic dating was used to reveal the fire history over the last 600 years with spatial and temporal accuracy, and AMS radiocarbon dating of 20 peat columns and their charcoal records from four peatlands was used to elucidate the fire history over the Holocene. The average amount of charcoal was about 2.5 times higher in the mineral soil than in the peat (270 versus 100 g/m², respectively), and there were considerable between- and within-site variations. There was no relationship between the age of a given peatland and its content of charcoal, nor between the amount of charcoal in a given peatland and in the neighboring mineral soil. Although most of the charcoal mass in the peatlands was found in parts of the peat columns originating from relatively warm climatic periods and from the period before the local establishment of Norway spruce (Picea abies), charcoal accumulation rates (per 1000 yr) were higher during cold climatic periods and similar before and after spruce establishment. Recent fires showed up to a low degree in the peat columns. On fine spatial scales (1–10 m), fuel quality and distribution together with fire behaviour throughout millennia are likely to be responsible for variations in the charcoal record. On the landscape scale (100–1000 m), the charcoal records were site-specifically idiosyncratic, presumably due to topography, distribution of fire breaks and fuel types, and human land use, coupled with long-term variations inherent in these factors.
Sammendrag
Several studies have recently reported that common species are more important for species richness patterns than rare species. However, most such studies have been based on broad-scale atlas data. We studied the contribution of different species occupancy, i.e. number of plots occupied, to species richness patterns emerging from species data in 50 by 50 m plots within six 140–200 ha forests in Norway. The study included vascular plants, lichens, bryophytes, and polypore fungi. We addressed the following questions: 1) are common species more correlated with species richness than rare species? 2) How do occupancy classes combine at various levels of species richness? 3) Which occupancy class is best in identifying the overall most species-rich sites (hotspots) by sampling? The results showed that rare species were better correlated with species richness than common species when the information content was accounted for, that high species richness was associated with a higher proportion of less frequent species, and that the best occupancy class for local hotspot identification was species present in 10–30% of the plots within a forest. We argue that the observed correlations between overall richness and sub-assembly richness are primarily structured by the combination of the distributions of species richness and species occupancy. Although these distributions result from general ecological processes, they may also be strongly affected by idiosyncratic elements of the individual datasets caused by the specific environmental composition of a study area. Hence, different datasets collected in different areas may lead to different results regarding the relative importance of common versus rare species, and such effects should be expected on both broad and fine spatial scales. Despite these effects, we suggest that infrequent species will tend to be more strongly correlated to species richness at local scales than at broader scales as a result of more right-skewed species-occupancy distributions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thale Sofie Wester Plesser Torhildur Fjola Kristjansdottir Lars Tellnes Per Otto Flæte Lone Ross Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som verneteama (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. [...]
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2012, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 990 foryngelsesfelt. Arealmessig er det små endringer med hensyn på valgt foryngelsesmetode sammenlignet med kontrollen i 2011. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2012 på 53,5 %, mens naturlig foryngelse utgjorde 27,1 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,6 % av det kontrollerte arealet. Det ble ikke registrert sådde arealer blant de utvalgte feltene i 2012. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 11,8 % av det kontrollerte foryngelsesarealet. Kontrollen i 2012 synes dermed å bekrefte en positiv tendens fra de seneste årene, ved at arealene som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt noe mindre. Resultatene viser imidlertid fremdeles et betydelig behov for oppfølgingstiltak, som omfattet 44 % av arealene. Det er først og fremst behov for suppleringsplanting og ugress-/vegetasjonskontroll som oppgis av kontrollørene. I årets rapport har vi foretatt en gjennomgang av sentrale miljøhensynsparametere i foryngelseskontrollen, for å belyse utviklingstrekk over tid. Resultatene tyder på en positiv utvikling for noen parametere, bl.a. omfang av miljøregistreringer før hogst og overholdelse av livsløpstrær på foryngelsesfeltene. For andre parametere er det vanskelig å peke på tydelige endringer. Dette gjelder for eksempel omfanget av bruk av lukkede hogster der registreringene ikke viser noen økning i den perioden registreringene dekker. [...]
Sammendrag
Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.
Sammendrag
Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.