Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Large herbivores gain nutritional benefits from following the sequential flush of newly emergent, high- quality forage along environmental gradients in the landscape, termed green wave surfing. Which landscape characteristics underlie the environmental gradi-ent causing the green wave and to what extent landscape characteristics alone explain individual variation in nutritional benefits remain unresolved questions. Here, we com-bine GPS data from 346 red deer (Cervus elaphus) from four partially migratory popula-tions in Norway with the satellite- derived normalized difference vegetation index (NDVI), an index of plant phenology. We quantify whether migratory deer had access to higher quality forage than resident deer, how landscape characteristics within sum-mer home ranges affected nutritional benefits, and whether differences in landscape characteristics could explain differences in nutritional gain between migratory and resident deer. We found that migratory red deer gained access to higher quality forage than resident deer but that this difference persisted even after controlling for land-scape characteristics within the summer home ranges. There was a positive effect of elevation on access to high- quality forage, but only for migratory deer. We discuss how the landscape an ungulate inhabits may determine its responses to plant phenol-ogy and also highlight how individual behavior may influence nutritional gain beyond the effect of landscape.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Å gjødsle med nitrogen er et av de få tiltakene som gir en rask effekt på tilvekst og karbonbinding i skog. Riktig utført kan gjødsling gi økt tømmervolum, høyere andel av skurtømmer og god økonomi for skogeier, samtidig som den gir en positiv klimaeffekt. Gode støtteordninger til gjødsling som et klimatiltak har bidratt til at interessen for skoggjødsling nå har økt kraftig. Gjødsling av skog krever kunnskaper hos både skogeier og rådgivningsapparat. Denne håndboka gir informasjon om effekter, og gode råd om valg av bestand og praktisk utførelse, basert på forskning fra Norge og de andre nordiske landene.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Erik FramstadSammendrag
Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av målet om 10% skogvern som Stortinget har vedtatt. I denne rapporten har vi evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sam-menhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Vi påpeker mangler og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern. Andel vernet skogareal i Norge er i dag 5,0% basert på data fra kartserien N50 og 4,0% basert på Landsskogtakseringens data. Det inngår ca 114 flere verneområder i beregningen basert på N50, og skogarealet er definert litt videre enn i Landsskogtakseringen. Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3%-8,3%) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh) og for «varme» vegetasjonssoner (boreonemoral, sørbo-real) (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog inneholder vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet. I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal, men det er også 140 slike skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog. Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av kjente forekomster finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene (fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog) og mellom fylkene (fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark). Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, kar-planter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kart-legging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter. Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes po-tensial for å dekke disse manglene, anbefaler vi følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover: 1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone. 2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i boreone-moral eller sørboreal sone. 3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet. 4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog. Norge, verneområder, skog, naturvariasjon, naturtyper, arter, store områder, økologisk nettverk, mangelanalyse, prioritering av nytt vern KEY WORDS Norway, protected areas, forest, natural variation, nature types, species, large contiguous areas, ecological network, gap analysis, priorities for new conservation
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag