Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt ombruk og materialgjenvinning av tre i Norge. Flere initiativer fra byggebransjen og industri ser på muligheten for å bruke treavfall i nye produkter som krysslimt tre, trebaserte plater, rustikk kledning og møbler, og direkte ombruk av tre i nye byggeprosjekter. Dette prosjektet hadde som mål å analysere klimaeffektene og de samfunnsøkonomiske effektene ved økt nasjonal verdiskaping basert på sagtømmer, massevirke og treavfall. Videre ønsket prosjektet å identifisere barrierer og virkemidler for å oppnå økt nasjonal utnyttelse av disse ressursene. For å oppnå prosjektets mål ble det utviklet ti ulike scenarier for fremtidig utnyttelse av treavfall og tømmer i samarbeid med prosjektpartnere og sektoraktører. Disse scenariene ble brukt som grunnlag for analysen av klimaeffekter og estimatene for de samfunnsøkonomiske effektene. Videre ble det gjennomført en sammenligning av skog- og trenæringens rolle i bioøkonomien og innovasjonssystemet i Norge og Sverige. En dokumentanalyse av innspillene til Bionova-høringen ble også gjennomført for å identifisere barrierer og virkemidler. Rapporten viser at økt bruk av treprodukter (HWP), spesielt produktkategoriene trelast og trebaserte plater, har potensial til å bidra positivt til Norges klimagassregnskap og dermed bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt nasjonal foredlingsgrad av HWP krever imidlertid reduksjon i produksjonskostnader og omstrukturering av skogbruket. Lønnsomheten vil være avhengig av at det ikke koster mer for bedriftene å foredle treavfall enn råstoffet de bruker i dag. Treforedlingsindustrien er kapitalintensiv, og økt produksjon eller bruk av andre råvarer kan kreve store investeringer. Barrierer for økt verdiskaping inkluderer stiavhengighet til oljenæringen og behov for politisk prioritering, samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter, samt økonomiske incentiver for utvikling og innovasjon.

Til dokument

Sammendrag

Thinning treatments along with the establishment of mixed forest stands have been put forward as possible adaptation strategies to cope with climate change, although the effectiveness of combining these two measures has scarcely been studied and may vary depending on stand conditions and the thinning regime employed. The aim of this study was to better understand the effect of commercial thinning and of the different growth behavior of two coexisting species on their inter- and intra-annual cumulative radial increment patterns. For this purpose, we studied radial increment in a Scots pine-Pyrenean oak (Pinus sylvestris L.-Quercus pyrenaica Willd.) Mediterranean mixed forest in north-west Spain over two climatically contrasting years (2016–2017). The data came from a thinning trial consisting of a randomized latin square design with a control and two commercial thinning treatments from below; one moderate and the other heavy, removing 25% and 50 % of initial basal area, respectively, of both species. The radial increment was analyzed based on bi-weekly readings from band dendrometers installed on 90 oak and pine trees. A non-linear mixed model based on double-Richards curve was fitted to explore the differences between thinning treatments and species response in the intra-annual cumulative radial increment patterns. Inter-annual basal area increments for each species at stand level were quantified by aggregating the tree estimates obtained from the model fitted in the first step. Tree and stand level growth were greater in Scots pine, which also showed a greater growth response to early spring droughts than the Pyrenean oak. Heavy thinning increased radial increment in trees of both species at the expense of decreased total stand basal area. At species level, basal area growth in Scots pine decreased through thinning, whereas for Pyrenean oak, the heavy thinning intensity resulted in the same basal area growth as the control. Thus, heavy thinning induced a trade-off between total stand growth and tree-level response to climatic conditions for Scots pine but with no loss in productivity in the case of the Pyrenean oak. Hence, heavy thinning may be an appropriate measure to attain productive stability of the oak coppice in the studied mixed forest as well as to adapt tree growth to future droughts associated with climate change.

Til dokument

Sammendrag

Crop residues are important inputs of carbon (C) and nitrogen (N) to soils and thus directly and indirectly affect nitrous oxide (N2O) emissions. As the current inventory methodology considers N inputs by crop residues as the sole determining factor for N2O emissions, it fails to consider other underlying factors and processes. There is compelling evidence that emissions vary greatly between residues with different biochemical and physical characteristics, with the concentrations of mineralizable N and decomposable C in the residue biomass both enhancing the soil N2O production potential. High concentrations of these components are associated with immature residues (e.g., cover crops, grass, legumes, and vegetables) as opposed to mature residues (e.g., straw). A more accurate estimation of the short-term (months) effects of the crop residues on N2O could involve distinguishing mature and immature crop residues with distinctly different emission factors. The medium-term (years) and long-term (decades) effects relate to the effects of residue management on soil N fertility and soil physical and chemical properties, considering that these are affected by local climatic and soil conditions as well as land use and management. More targeted mitigation efforts for N2O emissions, after addition of crop residues to the soil, are urgently needed and require an improved methodology for emission accounting. This work needs to be underpinned by research to (1) develop and validate N2O emission factors for mature and immature crop residues, (2) assess emissions from belowground residues of terminated crops, (3) improve activity data on management of different residue types, in particular immature residues, and (4) evaluate long-term effects of residue addition on N2O emissions.

Sammendrag

Kontrolltaksering av et utvalg permanente prøveflater i Landsskogtakseringen ble gjennomført i 2017, 2018 og 2019. Det er for de fleste variablene som ble sammenlignet bra samsvar mellom kontrolldataene og registreringene fra taksten, men for enkelte variable er det noe avvik. Variabler som er bestemt tidligere, og der lagleder kan bekrefte eller endre tidligere verdi/klasse, viser bra samsvar. Det gjelder grunnleggende arealklassifisering som arealtype og arealanvendelse, samt bestandsvariable som kronedekningsprosent, bonitet, bestandsalder og hogstklasse. Kronehøyde, kronetetthet, stammeklasse og blåbærdekningsprosent er variabler der det forekommer systematiske uoverensstemmelser og/eller avvik. Disse variablene har trolig forbedringspotensialer ved å kjøre grundigere opplæring, og mer kalibrering og kursing av feltarbeiderne.