Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The prevalence of livestock grazing in wildlife area s is increasing. This transformation of ecosys- tems into agroecosystems is concerning because the intr oduction of new species may cause niche displacement of the functionally related native species. We used a la rge-scale fence scheme and f ecal analyses to study the in fl uence of free-ranging livestock on moose diet on thr ee boreal forest ranges. We found low interspeci fi cdiet overlap between moose and livestock (mean Pianka ’ s O across ranges = 0.21, SD = 0.104), and the diet overlap with livestock did not differ between moose in areas with livestock and in adjacent control areas without live- stock. Still, moose sympatric with livestock had less fe cal nitrogen (a proxy for diet quality) than moose in the control areas. Our fi ndings suggest that interspeci fi c interactions other than direct food competition contributed to reduce the moose ’ foraging opportunities, such as altered forag e abundance and composition, or behavioral avoidance of livestock. We caution that displacement in the foodscape (i.e., spati otemporal use of food) can occur through pathways not evident in niche indices based on composition of plant species in the diet.
Sammendrag
The research literature on food selection by large herbivores is extensive. Still, we are generally lacking in our knowledge of the influence of potentially interacting chemical contents of the food. We made a qualitative review of a systematic literature search of studies that empirically link chemical contents of food to the food selection by northern cervids (genera Alces, Capreolus, Cervus, Dama, Odocoileus, Rangifer). We found that although the majority of the 98 relevant studies measuring any given food constituent (energy, protein, fiber, minerals, plant secondary metabolites) provided support for it acting as a driver of food selection (in either a negative or positive way), there was little support for the traditional hypotheses of maximization or limitation of any single constituent. Rather, because of the animals’ need to acquire an appropriate intake of several constituents at the same time, our review highlights how new empirical stud- ies need to focus on several food constituents in synchrony: (1) Study designs should capture sufficient variation in the content of food constituents in order to tease apart their many co-variations; and (2) insights about nutritional drivers may be lost if one uses only composite currencies such as crude energy, crude fiber, ash, or tannins, which may mask contrasting selection patterns of the lumped constituents. Season had an apparent influence on the selection of some food constituents, particularly various fiber frac- tions. In contrast, our review revealed a lack of evidence that cervids more strongly select for protein in summer than they do in winter. Our overall conclusion of the review is that interacting chemical contents of food make the nutritional value of a given food type into a varying entity. To better elucidate this varia- tion, we need new technologies that non-invasively capture nutrient intake of free-ranging animals, across seasons.
Forfattere
Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Total mengde dødt virke i produktiv skog i Norge ble estimert til 91 millioner kubikkmeter i 2015, noe som utgjør cirka 11 kubikkmeter per hektar. Årlig har mengden av dødt virke i gjennomsnitt økt med cirka 1,7 prosent siden midten av 1990-tallet. Endringen i mengden død ved varierer imidlertid mellom regioner. Årsaker til relativt stor økning i enkelte regioner kan være faktorer som økt hogst, akkumulering av død ved i urørt gammelskog og større vindfellinger.
Sammendrag
I denne rapporten redegjør vi for et forslag til kriteriebasert fastsetting av naturverdi for skog-områder som vurderes for vern. Målsettingen er å komme fram til et system som er operativt og mest mulig objektivt, der kriteriene er spesifisert ved variabler i naturtype- og beskrivelses-systemet Natur i Norge (NiN). Vi foreslår 12 kriterier knyttet til henholdsvis naturgitt mangfold (variasjon i naturtyper, landformer, treslag), naturskogsnærhet (død ved mengde og variasjon, gamle/store trær, trær med spesielt livsmedium) og områdets skogareal (størrelse). Vi har foreløpig ikke funnet å kunne anbefale et kriterium for faktiske eller potensielle artsforekomster, siden dette krever ytterligere utviklingsarbeid for å sikre tilstrekkelig objektiv bruk av et slikt kriterium. Også NiNs variabler for skogbestandsdynamikk, spesielt for naturskog, trenger mer utviklingsarbeid før disse kan brukes som kriterier for naturverdi i skogvernarbeidet. I tillegg til kriterier for naturverdi forslår vi også at svak arrondering av området og ev. påvirkning fra nye-re hogster, teknisk infrastruktur eller fremmede arter skal kunne gi et fratrekk i samlet verdi. Systemet angir både en verdirangering for de enkelte kriteriene og en sammenstilling av disse til en samlet verdiangivelse for området. For de enkelte kriteriene viderefører vi den firedelte verdiskalaen (0-3) som er brukt tidligere i skogvernarbeidet. For hvert trinn på denne skalaen spesifiseres en grenseverdi for hvert kriterium. Der det finnes et egnet datagrunnlag for kriteriene, foreslår vi at disse grenseverdiene legges til prosentilene 50, 80 og 95 i fordelingen av mulige kriterieverdier i norsk skog. Alternativt bør man skjønnsmessig tilstrebe en tilsvarende prioritering av forholdsvis høye grenseverdier for å skille ut de beste områdene fra de mer ordinære. For samlet verdi for område basert på kvantitativ bruk av kriteriene, foreslår vi også en firedelt skala (0-3), men her åpner vi for at en mer subjektiv tilleggsvurdering kan gi ett trinn høyere verdi for områder av særlig høy nasjonal eller internasjonal naturverdi. Vi foreslår at samlet verdi beregnes som et veid gjennomsnitt av verdiskårene for de enkelte kriteriene, først som samlet verdi for kriteriene for henholdsvis naturgitt mangfold og naturskogsnærhet, der-nest ved et veid gjennomsnitt av verdiene for naturgitt mangfold, naturskogsnærhet og størrelse. Denne samlete verdien er skalert til verdier mellom 0 og 3. Deretter vurderes om områdets arrondering eller ulike negative påvirkninger bør tilsi et fratrekk i verdien på inntil 1 verdienhet. Systemet er laget for å angi samlet naturverdi for enkeltområder, basert på kriterier med felles verditrinn for hele landet. Det innebærer at ev. regionale forskjeller i forutsetninger for å til-fredsstille de ulike kriteriene, ikke er tatt hensyn til. Vi anser at vurdering ev. gitte skogområder i en regional sammenheng er en oppgave for forvaltningen. Det er behov for nærmere vurdering av hvordan samlet verdi for et område avhenger av grenseverdiene for de ulike kriteriene og av vektene som ev. både kan differensieres mellom enkeltkriterier og mellom hovedgrupper av kriterier (naturgitt mangfold, naturskogsnærhet, størrelse). Dessuten bør systemet testes mot allerede vurderte områder for å se hvordan grense-verdier og vekter bør fastlegges for å få resultater som er tilstrekkelig konsistente med tidligere vurderinger. NØKKELORD : naturverdi, kriterier, skog, skogvern, Norge KEY WORDS : conservation value, criteria, forest, forest protection, Norway