Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Eni Norge AS gjennomførte boring av letebrønn 7122/7-3 i desember 2005 på Goliatfeltet. Det ble tatt prøver over ristebord av borekaks, samt prøver av boreslam som referanse. Totalinnhold og vannløselig innhold av formiat, salter, metaller og organiske parametre (totalt organisk karbon, PAH, hydrokarboner C10-C40) ble bestemt. I tillegg til den kjemiske karakteriseringen ble økotoksikologiske tester med organismer fra vann og jord gjennomført. Undersøkelsene skal bedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder behandlingsbehov for borekaks på land, disponeringsløsninger og miljørisikovurderinger. Det vannløselige innholdet av metaller, hydrokarboner og PAH er lavt i de fleste prøver og reduserer vanligvis ikke muligheten for deponering på deponier for inert avfall. Innholdet av totalt og vannløselig organisk karbon i borekaks er høyt i mange prøver og må reduseres før deponering. Prøven Havert 2350-2430m viste den høyeste toksisiteten både ved testing av eluat fra borekaks og ved innblanding i jord. Formiat er trolig den dominerende toksiske komponenten i eluatene. Effektene på spretthaler kan til dels forklares ved høy ledningsevne (innhold av salter) og høy pH. Observert effekt av borekaks fra Havert 2350-2430m kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i saltinnhold, pH, PAH eller hydrokarboninnhold.
Sammendrag
I to av nedbørfeltene i overvåkingsprogrammet Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) er gjødslingspraksis vurdert ut fra anbefalt gjødsling til oppnådd avling. Det ene feltet har korn som dominerende vekst, mens det andre feltet har mye potet- og grønnsaksproduksjon. Nitrogen- og fosforbalanser er beregnet for ulike vekster i de to undersøkte JOVA feltene for å gi en indikasjon på risikoen for næringsstofftap ved den aktuelle gjødslingspraksisen. I korn ser det ut til at det planlegges for avlingsnivåer som ofte ikke oppnås. Dette gjenspeiles i et høyt nitrogen (N) overskudd. Spesielt for hvete er N gjødslingen betydelig sterkere enn N behovet til oppnådd avling som beregnes i gjødslingsplanprogrammet Skifteplan. Økonomiske beregninger utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap viser imidlertid at gjødslingspraksisen til hvete i det undersøkte overvåkingsfeltet er økonomisk lønnsom. På den annen side viser beregning av N balanser at gjødslingspraksisen gir et betydelig økt N overskudd i forhold til en gjødsling som tilsvarer N behovet beregnet i Skifteplan. Fosforgjødslingen til bygg, havre og høsthvete var i middel i rimelig godt samsvar med fosfor (P) behovet som beregnes i Skifteplan. Likevel er det et betydelig P overskudd i mange tilfeller. Årsaken til dette er at anbefalt P gjødsling er høyere enn mengden P som fjernes med avling. For vårhvete lå middelverdien for tilført P 0.9 kg P/daa over anbefalt mengde. Årsaken til denne høye P tilførselen til vårhvete er i hovedsak tilførsel av husdyrgjødsel i mengder som gir et stort P overskudd. I tillegg har tilførsel av husdyrgjødsel kun i begrenset grad ført til reduksjon i P tilførselen med mineralgjødsel. Det samme gjelder for N. Det ser ut til at det tas lite hensyn til mengden N som tilføres med husdyrgjødsel. Grønnsak- og potetproduksjon fører mange steder til svært høye P-AL tall i jorda. Fosfortilførselen til grønnsaker og poteter i det undersøkte JOVA feltet lå ofte langt over P behovet beregnet ved hjelp av Bioforsks gjødslingshåndbok. Tilførsel av husdyrgjødsel har gitt store totale P tilførsler i en del tilfeller. Store P tilførsler og høye P-AL tall i jorda fører til store P tap fra det undersøkte grønnsak/potetområdet. Ut fra registrerte avlinger ser det ikke ut til at de høye P-tilførslene har vært nødvendig for å sikre gode avlinger.
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Timebekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1992. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning, og pesticider.
Sammendrag
Ulike metoder for å stimulere deklorering av DDT i sedimenter er undersøkt; ex-situ behandling av oppgravde masser i biopiles (hauger), in-situ behandling for strandkantmaterialer (in-situ land) og under vann (in-situ vann). Behandlingene ble optimalisert for å oppnå reduserende forhold og for å stimulere reduktiv omdanning av DDT til DDD. Under behandlingsforhold i dette prosjektet, var 30 ukers behandlingstid for kort tid til å bekrefte omdanning av DDT, kun trender ble observert. Kombinasjonen innstråling og plastdekke viste at en kan opprettholde en temperatur på 25-30°C i store deler av ranken ved lufttemperaturer rundt 10°C. Disse temperaturene er funnet gunstige for nedbryting av DDT. Også ved synkende lufttemperatur opprettholdes en temperatur høy nok til å stimulere nedbrytning. Underlag med 5 cm isopor hadde god evne til å hindre reduksjon i jordtemperaturen i nedre lag av jordmassene i ranken. Ulike tilsetningsmaterialer for å skape anaerobe forhold ble sammenlignet. Kumøkk og potetrev (biprodukt fra potetindustrien) gav størst reduksjon i oksygennivå
Sammendrag
Overvåking av avrenning av næringsstoffer og erosjon fra jordbruksområder i Norge viser at stubbarealet har økt i kornområdene fra tidlig på 90-tallet. De senere årene er det dog en tendens til mer jordarbeiding på høsten og økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenningen av nitrogen og fosfor viser stor årlig variasjon, men ingen klare trender. De største tap er målt fra grønnsaksarealer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Geir Eiken Steinar Wikan Martin Smith Lars Jensen Henrik Brøseth Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric AspholmSammendrag
Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Varanger, Finnmark ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av faeces. I 2004 og 2005 ble det samlet inn henholdsvis 104 prøver og 166 prøver, og DNA ble ekstrahert (62% og 49% positive prøver). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert med seks ulike mikrosattelitt markører (G1D, UarMU26, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og G10B) og en kjønnstest.For 2004 gav DNA identifisering 33 ulike individer, mens i 2005 påviste en 26 ulike individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner samt mot feilkilder og begrensninger.
Sammendrag
The strategy to mitigate phosphorus (P) losses in areas of arable cropping in Norway has focused on measures to reduce erosion. Risk assessment of erosion has formed the basis for implementation of measures. The soil P content has increased during the last decades motivating an evaluation of its effect on P transfer in the landscape. The present study describes the spatial variability of runoff P concentrations from an agricultural dominated catchment (4.5 km2) representative for agriculture in south-eastern Norway. The concentrations of suspended sediments (SS), total P (TP) and dissolved reactive P (DRP) in runoff from 22 subcatchments (0.3 "263 ha) during one year (monthly and during runoff-events) were evaluated. Contributions from point sources were 38 kg TP yr-1 compared to a total P loss of 685 kg yr-1 from the whole catchment. During low flow, mean diffuse TP concentration in runoff from subcatchments varied from 28 to 382 µg L-1. The mean low flow TP concentration was 39 µg L-1 from the housing area (only diffuse runoff) and 33 µg L-1 from the forested area. During high flow the highest diffuse TP concentration was measured in an area with high erosion risk and high soil P status. At the subcatchment level the transfer of SS varied from 25 to 175% of the whole catchment SS transfer. Correspondingly for TP, the transfer varied from 50 to 260% of the whole catchment TP transfer. For each of five agricultural subcatchments the slope of the relationship between TP and SS concentrations reflected the mean soil P status of the subcatchment. Erosion risk estimates were closely related to the SS concentration (R2 = 0.83). The study illustrates that soil P status in addition to soil erosion are important factors for P transfer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag