Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Håkon BorchAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Håkon BorchAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Storsjøens nedbørfelt er 799 km2 og arealet er skogdominert (75%). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og noe potetdyrking på totalt 36 856 daa dyrket mark på hovedsakelig sandig silt. Industrivirksomheten er begrenset, og har liten betydning for vannkvaliteten. Det bor vel 7900 mennesker i nedbørfeltet med tyngdepunkt på Sand og Mo. Innsjøen er rekreasjonsområde med hytter og båtliv. Storsjøens nedbørfeltet er dominert av harde bergarter med flekker av gabbro som gir rikere vegetasjon. Nedbørfeltet er dekket av et tynt morenedekke, men med dypere, delvis marine avsetninger rundt Storsjøen. Tidligere vannkvalitetsundersøkelser (fra 2003, 1991, 1987 og 1983 ) er vurderingsgrunnlaget for vannkvalitet. I forbindelse med innføring av ny vannforskrift er det satt miljømål for Storsjøe; ”God økologisk tilstand” innen 2021. Samlet tilstand for Storsjøen er satt til ”Moderat”, basert på parametere for økologi og kjemi. Pålitelighetsgrad for vurderingen er satt til ”Middels” med årsaker som landbruk, spredt avløp, utslipp fra renseanlegg, krepsepest, fritidsaktivitet. Kalkingsaktivitet har holdt sjøen på et naturlig pH nivå og Storsjøen ansees å være stabil med et visst kalkingsbehov. Fosfornivået har sunket de siste 40 årene og tilstanden mhp. begroing er god. Iindikasjoner på fortsatt behov for på fosforreduksjon. Siktedybden har sunket jevnt i perioden 1982-2003 (5,7m-4,3m) pga. økt humusinnhold. Algeartssammensetningen er stabil. Det kan i perioder være noe høye bakterietall. Det er gitt anbefaling for videre overvåking. Fosforresponsmodellering gir et estimat på !5 tonn tilført P pr år. Bakgrunnsavrenningen er estimert til ! 4 tonn P/år med atmosfærisk deposisjon på 650 kg P/år. Fra spredt avløp er bidraget beregnet til !1150 kg P/år. Fra renseanleggene kommer 83 kilo P/år. Landbrukets bidrag er da modellert til 1400 kg/år. Totalt gir dette ! 7,1 tonn P/år. Avviket er antatt å skyldes fortynningseffekter fra Glomma. Kulturminner knyttet til Storsjøen er presentert i tekst og på kart, og bl.a. historien om sjømalmen er presentert. Naturområder med stor verdi for det biologiske mangfold er presentert i tekst og kart. Det mest kjente er Seimsjøen naturreservat som bl.a. er en viktig trekklokalitet for fugl. Artslister for fugl er presentert. Det er blitt utført supplerende registreringer av naturtyper, og det er foreslått kriterier for vurdering av kantsoner. Det er registrert 18 fiskearter i innsjøen. En fiskeundersøkelse er gjennomført. Det ble i alt fanget ni fiskearter hvor abbor, mort, sik, krøkle og laue, var de vanligste artene. Lengdefordelingene viste at en har sunn bestandsstruktur, men hvor sikbestanden er småfallen. En indeks for måling av eutrofieringsgraden antyder en tot-P konsentrasjon på over 20 "g/l. Dette tallet er forholdsvis usikkert. Ekkoloddundersøkelsen viste høyest tetthet av fisk i nordre basseng (147 kg/ha), midtre (15kg/ha) og søndre basseng (48 kg/ha). Gjennomsnitt estimert til 78 kg/ha, (335 tonn for hele Storsjøen). Fisketettheten indikerer en konsentrasjonen av tot-P ! 17 "g/l. Fiskefangstene fra prøvefiske samt ekkoloddregistreringene peker i retning at Storsjøen er mer eutrofiert enn målinger tilbake i 2003 skulle tilsi. Strandsoneinngrep er presentert som vedlegg.