Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The water quality in the western part of Lake Vansjø in south eastern Norway is classified as very poor due to excessive growth of blue green algae. It has been shown that phosphorus (P) losses are high from a subcatchment where potatoes and vegetables are grown on 25 % of the agricultural area. The water quality of the lake is of great concern because it is the drinking water reservoir of 60.000 inhabitants and an important recreation area for people living in the area. An integrated project funded by the government was started in 2008 in order to improve the water quality of the lake. Within this project, the public agricultural management, agricultural advisors, farmers and the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) collaborate to attain the target of improved water quality. The farmers are encouraged to sign a contract where they will receive a financial support for covering extra costs for committing to a set of restrictions and mitigation options aiming at reduced P losses. Vegetable- and potato fields give large challenges when aiming at reduced P losses. A large part of the research activity is therefore related to possible mitigation options on these fields, e.g. effect of reduced P fertilization on yields and quality of bulb onion (Allium cepa), carrots (Daucus carota) and white cabbage (Brassica oleracea var. capitata alba), and evaluation of catch crops as a mitigation option for reduced soil erosion from these fields. Development of constructed wetlands to include filters that adsorb P and measurement of P losses through tile drains are also included in the project.
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Svein Skøien Asbjørn VeidalSammendrag
NILF og Bioforsk har gjennomført en undersøkelse for å få en bedre beregning av kostnadseffektiviteten ved gjennomføring av tiltak i landbruket. Undersøkelsen gjelder for korndyrking i Akershus og Østold. Det ble valgt ut 4 av vanndirektivets vannområder for nærmere dybdeinterjuer med bøndene: Leira, Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget, Morsa og Haldensvassdraget Som tiltak er det spesielt sett på ulike former for redusert jordarbeiding, samt vårkorn i stedet for høstkorn. Kostnadene for bonden er beregnet i form av endret dekningsbidrag sammenliknet fra høstkorn med høstpløying. Det ble brukt en kombinasjon av spørreundersøkelse, dybdeintervjuer og innhenting av tall fra Norsk landbruksrådgiving for å komme fram til kostnadstallene og kalkylene. Fosfortapene er beregnet av Bioforsk. Til grunn for beregningene ligger mange erosjons- og avrenningsforsøk. Effekten av ulik jordarbeiding er beregnet relativt i forhold til vårkorndyrking med høstpløying og harving om våren. Kostnadseffektivitet blir da endret kostnad for bonden (kroner) dividert med redusert tap av fosfor (kg/daa) Av dette følger at tiltak som betyr lite økonomisk for bonden og som samtidig har god effekt på fosfortap, vil være kostnadseffektive. Høstpløyd høstkorn gir generelt bedre dekningsbidrag enn vårkorn, men fosfortapene kan være mye større i løpet av høsten og vinteren. Dekningsbidraget etter at kostnader til maskiner og arbeid er fratrukket, er ca kr 430 per dekar i gjennomsnitt for de 4 områdene. For vårkorn med høst- og vårharving er det ca kr 240. Arealtilskudd og RMP er ikke med i kalkylene. For vårkorn er det mulig å få tilskudd til de arealer som ikke pløyes om høsten, og dette vil selvsagt gi en bedre kalkyle for denne drifta. Reduksjonen i fosfortap ved å gå over fra høsthvete med pløying til vårkorn med harving er beregnet til ca ½ kg per dekar i erosjonsklasse 4, men bare ca 20 gram i erosjonsklasse 1. Effekten av redusert jordarbeiding er altså helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet: Undersøkelsen viser først og fremst at det viktigste er å ha en målrettet innsats for å oppnå de mest kostnadseffektive tiltakene. Å sette inn tiltak i de høyeste erosjonsklasser er mye rimeligere enn i de lavere erosjonsklasser: Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårpløying koster i størrelsesorden 300-500 kr/kg P i erosjonsklasse 3 og 50-300 kr/kg P i klasse 4, 500-12 000 kr/kg P i erosjonsklasse 1 og 2. En ser også eksempler på at enkelte tiltak kan være lønnsomme for bøndene uavhengig av effekten på fosfortap. I noen tilfeller er det faktisk mer økonomisk å endre driften fra høstpløyd høsthvete til andre jordarbeidingsmetoder. En viktig årsak er at det er forholdsvis store kostnadene til pløying. Fra tidligere publiserte dekningsbidragskalkyler for korndyrking på Østlandet er det kjent at det er stor variasjon fra gård til gård. Resultatet varierer med naturgitte forhold, avlingsnivå, ulikheter i variable kostnader med mer. Det vil dermed også være slik at kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap vil variere. Undersøkelsen viser også dette. Den viser også forskjeller mellom vannområdene som dels skyldes naturgitte forhold, men trolig også litt ulik erfaring og tradisjon blant bøndene. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter forhold som for så vidt allerede er godt kjent og som det er tatt hensyn til i rådgivingen og tilskuddsforvaltningen: Rådgiving på den enkelte gård er nødvendig både på grunn av naturgitte og av foretaksøkonomiske grunner Det er riktig å målrette tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram for å kompensere bøndene for miljøtiltak på de mest erosjonsutsatte delene av gården. Undersøkelsen kan bidra til en enda bedre målretting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder og mulige tiltak.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruks-områder og mulige tiltak
Forfattere
Roald AasenSammendrag
I denne rapporten er det foretatt en innledende vurdering av dagens behandling hos Norsk Protein AS av kategori 3 slakteribiprodukter ut fra miljømessige og energimessige hensyn. Det er gitt en kort oversikt over regelverk for håndtering av slakteribiprodukter, hvilke fraksjoner som oppstår og hvordan de ulike fraksjonene behandles og hvilke sluttprodukter som behandlingen gir. Dagens produksjon, energibehov og sluttprodukter er vurdert opp mot en biogassbehandling av biproduktene og hvilke konsekvenser en slik prosess får når det gjelder utbytte av energi og bruk av biorest som gjødsel. Økonomiske betraktninger inngår ikke i vurderingene. Dagens behandling av kategori 3 biprodukter til animalsk fett og kjøttbeinmel gir det mest optimale utbyttet i forhold til avfallshierarkiet hvor energiutnyttelse, miljø og bevaring av næringsstoffer rangeres. Ved en biogassprosess vil energiutbyttet bare være om lag 60 % av dagens prosesser og bioresten fra metanproduksjonen vil kreve et betydelig spredningsareal som vanskelig lar seg oppdrive lokalt. Mellomløsninger med behandling av deler av biproduktene i en biogassprosess er ikke vurdert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Peatland drainage results in several environmental impacts such as release of greenhouse gas to the atmosphere and leaching of nutrients to watercourses. These hazardous environmental effects can partly be controlled with soil management, and different drainage and remediation practices. Grading is a new method developed for soils with low conductivity suffering from poor drainage, water logging and ice. The soil surface is graded towards the ditch to increase surface runoff and drainage. The present study compares environmental effects of peatland grading compared to traditional intense pipe drainage. Detailed measurements of hydrology, climate, leaching and gas emissions were carried out at adjacent drainage areas with grass cultivation. Additional measurements were made at plots that were abandoned, cultivated with perennial crops, and remained as pristine peatlands. The results show that the leaching of nutrients is highest from pipe drainage. Climate gas emission was considerably higher at all managed sites than from the reference pristine site. Drainage, soil hydrology and soil nutrient status seemed to control gas emissions. The gas emissions were higher than assumed for Norwegian cold conditions. The results confirm observations made on peat soils in other climatic regions. The highest emissions of CO2 was observed when the soil temperature was high and groundwater table low. The N2O emission showed a large variation with no clear pattern. However, at some locations it peaked after a dry period when NO3-N was leached. More CH4 was emitted from the intensively drained site than the graded site, but more CO2 was emitted from the graded site. The difference in leaching and emission properties is partly due to differences in near surface hydrology. At grade sites, a faster runoff response to rainfall occur probably due to shallow throughfall or overland flow which provides better drainage. Also, the graded site was prepared recently, and this can have exposed fresh peat for decay. Therefore the drainage history must be well known in peatland studies as peat change in time due to drainage and cultivation. Abandoned peat field continue to leach greenhouse gases in a same way as cultivated sites.