Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liang Wang Alba Dieguez-Alonso Maria Nicte Polanco Olsen Alice Budai Daniel Rasse Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liang Wang Alba Dieguez-Alonso Maria Nicte Polanco Olsen Alice Budai Daniel Rasse Ondřej Mašek Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Gamle deponier – Hva og hvor lekker forurensninger til miljøet
Helen French, Trond Mæhlum
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The aim of this study was to contribute to closing global phosphorus (P) cycles by investigating and explaining the effect of fish sludge (feed residues and faeces of farmed fish) and manure solids as P fertiliser. Phosphorus quality in 14 filtered and/or dried, composted, separated or pyrolysed products based on fish sludge or cattle or swine manure was studied by sequential chemical fractionation and in two two-year growth trials, a pot experiment with barley (Hordeum vulgare) and a field experiment with spring wheat (Triticum aestivum). In fish sludge, P was mainly solubilised in the HCl fraction (66 ± 10%), commonly being associated with slowly soluble calcium phosphates, and mean relative agronomic efficiency (RAE) of fish sludge products during the first year of the pot experiment was only 47 ± 24%. Low immediate P availability was not compensated for during the second year. Thus efforts are needed to optimise the P effects if fish sludge is to be transformed from a waste into a valuable fertiliser. In manure solids, P was mainly soluble in H2O and 0.5 M NaHCO3 (72 ± 14%), commonly being associated with plant-available P, and mean RAE during the first year of the pot experiment was 77 ± 19%. Biochars based on fish sludge or manure had low concentrations of soluble P and low P fertilisation effects, confirming that treatment processes other than pyrolysis should be chosen for P-rich waste resources to allow efficient P recycling. The field experiment supported the results of the pot experiment, but provided little additional information.
Sammendrag
Fosforkvaliteten i 15 organiske gjødselprodukter ble undersøkt med hjelp av kjemiske analysemetoder, og i potte- og feltforsøk. Husdyrgjødsel viste bedre fosforeffekt enn fiskeslam og biokull. Struvitt viste også god effekt sammenlignet med mineralfosfor. Fosfor i de organiske produktene forelå hovedsakelig som ulike kalsiumfosfater, og det var godt samsvar mellom fosforkvaliteten og opptak i planter. Andelen bikarbonat (NaHCO3)-løselig fosfor i organiske gjødselprodukter kan brukes som indikator på fosforkvaliteten (lav, medium, høy) men kan ikke brukes for nøyaktig predikering.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra fem flerårige feltforsøk med avløpsslam, det ene med resultater fra ti år. Formålene med forsøkene var å bedre kunnskapen om plantetilgjengelighet av fosforet i slammet og å undersøke den mulige miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. Resultatene viser at kalket avløpsslam kan gi en betydelig økning i jordas innhold av lett løselig fosfor, mens ukalkede slamtyper hadde enten ingen effekt eller en tendens til negativ effekt på innholdet av lett løselig fosfor. Avløpsslam hadde en positiv, men kortvarig effekt på jordstruktur og kan dermed redusere erosjon den første tiden etter tilførsel. Resultater fra et avrenningsforsøk viste at slam som gir økning i jordas P-AL-nivå, ga en større andel løst fosfat i overflateavrenningen. Det ble funnet økt konsentrasjon av tungmetallene sink og kobber i kornet første året etter slamtilførsel.
Sammendrag
I 2014 ble det utgitt en rapport om skoggjødsling som klimatiltak, hvor det ut fra hensyn til vannmiljø ble stipulert en hensynssone for nitrogengjødsling av skog og et arealmessig tak for gjødsling innenfor denne sonen. Hensynssonen omfattet deler av Rogaland, Sørlandet og deler av Østlandet rundt Oslofjorden, hvor det ble definert et maksimalt tak på 25 000 daa som kunne gjødsles over en tidsperiode på 5 år. Denne rapporten har vurdert konklusjonene i 2014-rapporten på nytt, og etter en gjennomgang av relevante overvåkingsdata fram til i dag, samt nyere litteratur, finner vi ikke grunnlag for verken å lempe på eller å skjerpe begrensningene innenfor hensynssonen som ble definert da tilskuddsordningen ble lansert i 2016. For å bedre kunnskapsgrunnlaget er det behov for mer systematisk og langsiktig overvåking av effekter av skoggjødsling, ulike hogstmetoder og tiltak for å redusere belastningen på vannforekomster.
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....