Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. Bach Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.