Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

På oppdrag fra Norsk Renholdsverksforening har Jordforsk gjennomført en utredning av en anbefalings- og merkeordning for biologisk nedbrytbare matavfallsposer. Prosjektet har vært ledet av Henrik Lystad og hatt en styringsgruppe bestående av representanter fra NRF og 4 leverandører av avfallsposer. Prosjektet har vært finansiert av NRF og poseleverandørene. Målet for prosjektet har vært å utrede og foreslå en anbefalings- og merkeordning for biologisk nedbrytbare matavfallsposer. Ordningen skal ivareta de fordelene bruk av slike poser kan ha ved innsamling av matavfall og sikre markedsføringen av kvalitetstestete poser. Det har vært et ønske fra oppdragsgiver at ordningen blir så enkel som mulig å administrere samtidig som fordelene ved en slik ordning blir utnyttet. Anbefalingsordningen anbefales i grove trekk å følge sertifiseringsordninger som finnes eller er under utvikling i andre land. Disse er basert på internasjonale standarder. Det kan forventes en samordning av slike ordninger og dette bør støttes. En mulighet for videreutvikling av ordningen er å samordne den nordiske aktiviteten gjennom svanemerkeordningen til den nordiske miljømerkingen. Den foreslåtte anbefalings- og merkeordningen organiseres gjennom NRF. Den bør baseres på at leverandører av matavfallsposer i Norge søker NRF om rett til å bruke det foreslåtte merket for komposterbarhet. Forutsetning for en slik bruk er at det dokumenteres at posene tilfredsstiller de krav som stilles. Kravene til posene er basert på internasjonale standarder og deles inn i krav til sammensetning, krav til posenes kvalitet ved bruk, krav til biologisk nedbrytbarhet og krav til komposterbarhet. Det er foreslått et merke som tydelig skal vise at posene kan brytes ned biologisk og som skiller seg tydelig fra poser som ikke er nedbrytbare. Sammen med merket skal det oppføres et diagonalt rutemønster på poser basert på biologisk nedbrytbar plast for ytterligere å skille posene fra normale plastposer. Rutemønsteret kreves ikke for papirposer. Ved innføring bør ordningen tas opp til evaluering etter ett år, for mulig forbedring av ordningen.

Sammendrag

Rapporten beskriver en modell for beregning av flateerosjon fra landbruksarealer, både for eiendommer og nedbørfelt. Modellen beregner også arealfordeling på ulike driftstyper. Datagrunnlaget hentes fra jordsmonnkart, Landbruksregisteret og søknader om produksjonstilskudd og miljøtiltak.

Sammendrag

De-icing chemicals used during the winter season are potential pollutants for the groundwater underneath the new main airport of Norway. Several field experiments examining the transport and degradation of propyleneglycol (PG), potassium acetate (KAc) and non-reactive tracers were performed in a lysimeter trench under natural snowmelting conditions. Chemicals were applied underneath the snow cover and the transport in a heterogeneous coarse sandy soil was examined by extracting soil water from 30 or 40 suction cups placed at five depths between 0.4 and 2.4 m depth. Transport and degradation was analysed by spatial moment calculations. The de-icing chemicals showed the same basic displacement as chemically inactive tracers, an initial fast transport during the melting period followed by a period of stagnation throughout the summer season. PG seemed to be displaced to greater depths compared to non-reactive tracer after the first application. However, computer simulations of transport and degradation in a heterogeneous unsaturated soil showed that decreasing degradation constants with depth can generate a downward movement of the centre of mass without any flow occurring in the system. Potassium acetate showed some adsorption, with calculated retardation factors of approximately 1.3 and 1.2. The degradation rate constant for PG was calculated to be 0.015 day"1 in 1994 and increased to 0.047 day"1 in the second application made in 1995. The degradation rate constant for acetate was estimated to be 0.02 day"1. Increased manganese concentrations seem to be a good indicator of degradation of PG and Ac.