Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av et damanlegg som skal graves på Ryggamyra, Ørland kommune, med formål å etablere et nærtunområde samtå fremme det biologiske mangfoldet. Oppdragsgiver er Nordre Ørland grunneierforening og de lokale grunneiere som har tatt initiativ til å få tilbake mer åpent vannspeil i kulturlandskapet. Planleggingen som her er foretatt, omfatter etablering av en dam med beskrivelse av utforming og dybdeforhold for å legge til rette for et bredest mulig habitatutvalg for flest mulig planter og dyr. Videre er det beskrevet et forslag til opparbeidelse av de omkringliggende områder for å kombinere muligheter for kulturminneinformasjon og friluftslivsopplevelser for allmennheten, og samtidig ivareta skjerming av arter som har lav toleranse for forstyrrelser.

Sammendrag

Isesjø har hatt en meget dårlig vannkvalitetsutvikling de siste årene med bl.a. Algeoppblomstring, noe som skaper bekymring med tanke på at Isesjø er drikkevannskilde. Oppblomstringen av alger kan også ha helsemessige effekter for badende. Fosfortilførselen er hovedproblemet og det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Det er gjennomført kvalitetsundersøkelse av alle separate avløpsanlegg og fosforutslipp er beregnet. For landbruket er data om faktisk arealbruk sammenholdt med kart over erosjonsrisiko og erosjon og fosforavrenning er beregnet. Husdyrgjødselproduksjonen er beregnet og det er estimert et tap av fosfor til Isesjø fra husdyr. Det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Fosforregnskapet indikerer at det kan være en betydelig egengjødsling fra sedimenter. For avløp er det foreslått tiltak som vil redusere fosforutslippet fra ca 85 til ca 35 kg fosfor per år. For landbruksarealene er det foreslått endrede driftsformer som etter beregningen vil redusere fosforutslippet fra ca 260 til 90 kg fosfor per år. Bruk av fosforresponsmodeller på overvåkingsdata indikerer en fosfortilførsel til Isesjø tilsvarende ca 2300 kg P/år. Modellene indikerer at ca 980 kg må fjernes for å gi Isesjø en total fosfor konsentrasjon lavere enn 10ug P/l. I forbindelse med fosforresponsmidelleringen ble det avdekket at den søndre delen av Isesjø er en meget mer sårbar resipient enn den nordre. Det kan være grunnlag for differntiert forvaltningspraksis. Kommunen anbefales å løse spredt avløp etter en helhetlig plan for alle anlegg i området. Kommunen bør vurdere å iverksette videre undersøkelse av interngjødslingsproblematikken. Det er knyttet betydelig usikkerhet til beregningene, men etter vår vurdering bør resultatene kunne benyttes som beslutningsgrunnlag for tiltak. Kommunen anbefales å føre en restriktiv politikk for alle mulige fosforkilder i nedbørsfeltet, og ta i bruk de virkemidler som kommunen har bl.a gjenom drikkevannsklausulering om nødvendig for å få en rask reduksjon av tilførslene. Etter vår vurdering vil det være muligheter for ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruket. Forholdene krever videre undersøkelser i felt.

Sammendrag

Summary (English) Pharmaceuticals such as ibuprofen, carbamacepin and naproxen and the endocrine disrupters bisphenol A and nonylphenol are found in leachates from Norwegian municipal landfills. Ibuprofen and the musk compounds tonalid and galaxolide were found in all samples, but the concentration in the old, inactive part of the landfill was particularly high. The endocrine distruptors bisphenol A and nonylphenol were also detected in all samples, and the concentrations in two water samples taken downstream the landfill, were in the same range as found in the old part. The PAHs found in the leachates were methyl substituted naphtahalen, biphenyl, acenapthylene, acenapthene, fluorene and phenanthrene. All samples were filtrated (< 0,5 ?m) before analysis. Filtrates from two wells were analyzed to measure transportable organic pollutants. Most of the PAH compounds were detected both in filtrate of water sample from the new, active part of the landfill and filtrate of influent water to the treatment plant which is located 200 m downstream the landfill. This was also the case for the polycyclic musk compounds and bisphenol A. Nonylphenol was detected only in the filtrate from samples in the new landfill.

Sammendrag

Summary (English) Pharmaceuticals such as ibuprofen, carbamacepin and naproxen and the endocrine disrupters bisphenol A and nonylphenol are found in leachates from Norwegian municipal landfills. Ibuprofen and the musk compounds tonalid and galaxolide were found in all samples, but the concentration in the old, inactive part of the landfill was particularly high. The endocrine distruptors bisphenol A and nonylphenol were also detected in all samples, and the concentrations in two water samples taken downstream the landfill, were in the same range as found in the old part. The PAHs found in the leachates were methyl substituted naphtahalen, biphenyl, acenapthylene, acenapthene, fluorene and phenanthrene. All samples were filtrated (< 0,5 ?m) before analysis. Filtrates from two wells were analyzed to measure transportable organic pollutants. Most of the PAH compounds were detected both in filtrate of water sample from the new, active part of the landfill and filtrate of influent water to the treatment plant which is located 200 m downstream the landfill. This was also the case for the polycyclic musk compounds and bisphenol A. Nonylphenol was detected only in the filtrate from samples in the new landfill.

Sammendrag

I forbindelse med bruk av DDT som insektmiddel i skogplanteskolene, foreligger det restkonsentrasjoner av DDT og nedbrytningsproduktene DDD og DDE i landbruksjord i tilknytning til disse. Landbruksdepartementet har etablert en faggruppe for å utrede konsekvenser av dette forholdet og behov for tiltak på slik diffust forurenset landbruksjord. Utredningen baserer seg på tilgjengelig kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, og vurderingene er gjort på et generelt grunnlag i forhold til DDT-forurensning, jordkjemi, biotilgjengelighet, planteopptak, avrenningspotensiale og risiko for helse og miljø. Gruppen anbefaler at det etableres akseptverdier for landbruksjord i Norge, men at det gjennomføres en midlertidig ordning over de to påfølgende vekstsesonger (2004 og 2005) inntil det er gjort. Det foreslås at det under en slik midlertidig ordning tillates planteproduksjon for direkte matkonsum kun på områder med DDT-konsentrasjoner som ligger under 0,7 mg/kg, tilsvarende den canadiske grenseverdien. Fastsettelse av midlertidig akseptnivå for dyrking av fôrvekster bør baseres på grenseverdier for fôrvarer og estimert opptak av DDT i utvalgte fôrvekster. I områder hvor DDT-konsentrasjonen i jord antas å kunne representere en uakseptabel risiko, må det foretas en stedspesifikk risikovurdering og/eller tiltak. Lokaliteter hvor det har skjedd eller hvor det er fare for avrenning til nærliggende resipienter, bør prioriteres i forhold til vurdering av tiltak.