Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Flere av de soppartene som naturlig finnes i korn, kan produsere giftstoffer. Det er et mål å redusere mengden av slike sopptoksiner til et nivå som gjør at vi trygt kan benytte kornet som råstoff for produksjon av mat eller dyrefòr. Den viktigste kilden til mykotoksiner ute på kornåkeren er Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere flere forskjellige mykotoksiner. Kunnskap om hvordan denne produksjonen skjer kan bidra til å redusere dette problemet.Ved å studere prosesser i Fusarium-sopper som produserer store mengder av soppgiften zearalenon, har de klart å frambringe viktig kunnskap om hvordan denne soppgiften dannes i soppen. Zearalanon er en østrogenlignende forbindelse som virker som en hormonhermer i mennesker og dyr, og er et av de vanligste mykotoksinene man finner i korn. Flere soppgener som var mye mer aktive når zearalenon ble produsert enn når denne forbindelsen ikke ble laget, ble funnet og karakterisert. Det ble laget en Fusarium-mutant der ett av soppgenene, PKS4, var inaktivert. Denne mutanten hadde mistet sin evne til å produsere zearalenon. På denne måten kunne man sikkert identifisere ett av flere gener som var absolutt nødvendig for at Fusarium skulle kunne lage dette toksinet. Genet PKS4 kodet for en polyketidsyntase, og hvordan aktiviteten av dette og andre gener ble regulert når zearalenon ble laget, ble studert i mer detalj. Aktiviteten av de samme genene ble også studert i unge hvete- og havrekorn som var smittet med Fusarium. Zearalenon sin rolle i soppen var tidligere ukjent, men basert på resultater framkommet i dette arbeidet er man ett skritt nærmere en forståelse av denne prosessen.

Sammendrag

Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.

Sammendrag

Bark beetles and associated phytopathogenic fungi elicit defence responses in conifers that may interfere with beetle establishment and development. Norway spruce is serving as a useful model species for studies of induced defences elicited by beetle attacks, fungal inoculation, and treatment with chemical elicitors.When trees are pretreated with a sublethal dose of fungal inoculations or with the phytohormone methyl jasmonate they become much more resistant to subsequent bark beetle attacks or artificial mass inoculations with fungi. This induced disease resistance follows dose-response dynamics, is nonspecific with respect to the pretreatment organism, appears to be nonsystemic, takes weeks rather than days to become activated, and can also be activated by mechanical wounding alone.Application of methyl jasmonate to Norway spruce stems induces a massive increase in terpene levels and external resin flow on the stem, whereas no increase is observed in soluble phenolics. Methyl jasmonate-application also leads to significantly less bark beetle colonization, with shorter parental galleries and fewer eggs laid in treated bark. There were also reductions in the number of beetles produced and the mean dry weight per beetle in methyl jasmonate-treated bark. Furthermore, fewer beetles were attracted to conspecifics tunneling in MJ-treated bark.The exact mechanisms responsible for induced resistance in Norway spruce and other conifers have not been determined, but inducible anatomical defense responses such as changes in polyphenol-containing parenchyma cells (PP cells) in the phloem and induction of traumatic resin duct formation in the sapwood seem to play an important role.