Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ishita Ahuja Birgit Hafeld Borgen Magnor Kåre Hansen Bjørn Ivar Honne Caroline Müller Jens Rohloff John Trevor Rossiter Atle M. BonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aparna Tiwari Adam Vivian-Smith Roeland E. Voorrips Myckel E.J. Habets Lin B. Xue Remko Offringa Ep HeuvelinkSammendrag
Background Parthenocarpy is a desirable trait in Capsicum annuum production because it improves fruit quality and results in a more regular fruit set. Previously, we identified several C. annuum genotypes that already show a certain level of parthenocarpy, and the seedless fruits obtained from these genotypes often contain carpel-like structures. In the Arabidopsis bel1 mutant ovule integuments are transformed into carpels, and we therefore carefully studied ovule development in C. annuum and correlated aberrant ovule development and carpelloid transformation with parthenocarpic fruit set. Results We identified several additional C. annuum genotypes with a certain level of parthenocarpy, and confirmed a positive correlation between parthenocarpic potential and the development of carpelloid structures. Investigations into the source of these carpel-like structures showed that while the majority of the ovules in C. annuum gynoecia are unitegmic and anatropous, several abnormal ovules were observed, abundant at the top and base of the placenta, with altered integument growth. Abnormal ovule primordia arose from the placenta and most likely transformed into carpelloid structures in analogy to the Arabidopsis bel1 mutant. When pollination was present fruit weight was positively correlated with seed number, but in the absence of seeds, fruit weight proportionally increased with the carpelloid mass and number. Capsicum genotypes with high parthenocarpic potential always showed stronger carpelloid development. The parthenocarpic potential appeared to be controlled by a single recessive gene, but no variation in coding sequence was observed in a candidate gene CaARF8. Conclusions Our results suggest that in the absence of fertilization most C. annuum genotypes, have parthenocarpic potential and carpelloid growth, which can substitute developing seeds in promoting fruit development.
Sammendrag
Langsiktige klippeforsøk ved Skog og landskap viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding. Edelgranene har god nåleholdbarhet, og nobeledelgran er i en særklasse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bjørk elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene.
Sammendrag
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.
Sammendrag
Gran og furu finnes omtrent over hele landet og er de vanligste treslagene i Norge. De er også de viktigste artene økonomisk. Gran er skyggetålende og fuktighetskrevende, mens furu er lyskrevende og tørketålende.
Sammendrag
Rogn vokser over hele landet både i lavlandet og opp i fjellskogen. Det finnes i tillegg tolv andre viltvoksende arter i rogn- og asalslekta i Norge. Flere av disse finnes ikke noe annet sted i verden.
Sammendrag
Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?