Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birgit Hafeld Borgen Ishita Ahuja Ole Petter Thangstad Bjørn Ivar Honne Jens Rohloff John Trevor Rossiter Atle M. BonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Igor A. Yakovlev YeonKyeong Lee Adam Vivian-Smith Jorunn Elisabeth Olsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
In Norway spruce there is an enigmatic epigenetic memory of the temperature conditions during embryogenesis affecting vital phenological traits (Yakovlev et al. 2012). Adaptive phenological traits such as bud burst and bud set, observed as clinal variation in nature, are the ones affected.The epigenetic memory is establishment exclusively during embryogenesis in response to environmental impact. The epitype fixated by the time the embryo is fully developed without any change in the primary DNA sequence and is mitotically propogated. The epigenetic mechanism influence the phenotype through altered regulation of gene expression and is propagated throughout every growth cycle for the entire lifespan of this long lived species.The epigenetic memory may be realized through several molecular mechanisms including DNA methylation, and histone modifications affecting chromatin, as well as by small non-coding RNAs, and may also be related to the mechanisms silencing transposable or repetitive elements in the genome. MicroRNAs (miRNAs), endogenous small regulatory RNAs, are shown to be differentially expressed in genetically identically but epigenetically different progenies, in regards to the timing of bud burst and bud set (Yakovlev et al. 2010).We have started large scale studies using next regeneration sequencing approaches to identify and characterize the genes and regulatory elements involved in the initiation, maintenance, and heritability of the epigenetic memory. Epigenetic related changes in miRNA regulation during the establishment of the epigenetic memory are now studied in in vitro derived somatic embryos developing under cold (18C) and warm (30C) environmental conditions (that induce epitypes).We have constructed and sequenced 10 small RNA libraries during proliferation, maturation stage 1, 2 3 and the mature stage of embryo formation in the contrasted temperatures, in two control libraries during proliferation at 22C, as well as their mRNA transcriptomes using the Ion Torrent PGMTM (Life technologies) platform.We are expecting to determine at what stage(s) during embryogenesis the epigenetic memory marks are being laid down by identifying when the transcriptomic differences, of small RNA and mRNAs, between the epitypes are the most prominent during embryogenesis. The identification of novel miRNA candidates and the confirmation of conserved and novel miRNAs will be presented.
Sammendrag
For å få kunnskap om barkvalitet på nobeledelgran til pyntegrønt, har det vore etablert og følgd i alt 13 feltforsøk på Sør- og Vestlandet, frå 1982 og fram til i dag. Åtte felt er proveniensforsøk, og fem felt er avkomforsøk med halvsøskenfamiliar frå utvalde mortre og mødreklonar. Dei eldste forsøka er ferdig reviderte og nedlagde, medan nokre forsøk er lagt ned av ulike årsaker før sluttrevisjon. Fire felt er framleis operative, der det er planlagt sluttrevisjonar innan få år. Kvalitetsvurdering av bar er gjort i fem felt. Registreringane vart gjort på alle tre større enn eller lik ein meter, ved å måle vekst, undersøke skadar og feil og ved å måle og vurdere ulike eigenskapar ved greiner, skot og nåler på ei prøvegrein mot sør i fjerde greinkrans frå toppen. Resultata viser at ved bruk av handelsfrø frå USA til pyntegrøntproduksjon, er det ein fordel å bruke frø frå dei nordlegaste proveniensområda i Washington. Nobeledelgran frå norsk og dansk bestandsfrø viste ingen tydelege forskjellar i kvalitet. Ein test av halvsøskenfamiliar frå utvalde norske nobeledelgranbestand er ikkje avslutta, men indikerer så langt at det kan vera kvalitetsvariasjonar mellom familiar.
Sammendrag
Langsiktige klippeforsøk på Vestlandet viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Fageredelgran produserer i Hardanger omkring 450 kg/dekar/år med dekorasjonsbar. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding, omkring 600 kg/dekar/år, bortsett fra nobeledelgran som her kun produserer omkring halvparten. Flere klippeforsøk med forskjellige edelgranarter har blitt etablert av Skog og landskap fra tidlig på 1980-tallet. Formålet med disse undersøkelsene er å få kunnskap om produksjonsmengde og kvalitet på baret. Det brukes flere klippemetoder som krans-, skrue- og søyleklipping, og trærne blir klippet årlig eller annet hvert år. Resultater fra 21 forsøk er nå publiserte i to rapporter fra Skog og landskap.
Sammendrag
For å få meir kunnskap om barproduksjon på nobeledelgran og andre edelgraner til pyntegrønt, har det vore gjennomført i alt åtte feltforsøk på Vestlandet. I desse forsøka inngår artane nobeledelgran, nordmannsedelgran, fageredelgran og fjelledelgran. Fire felt er klippemetode- og barproduksjonsforsøk. Dei andre felta er barproduksjonsforsøk. Forsøka har gått over ein periode på 30 år. Resultata viser at kransklipping i 6. greinkrans frå toppen gav mest dekorasjonsbar. Dette forklarar vi med at klipping i 6. krans gir ei lang grein med eitt eller to greinkors meir enn ved klipping i 4. eller 5. krans og dermed større masse. Fageredelgran hadde produksjon på høgde med, eller noko betre enn, nobeledelgran. Nordmanns- og fjelledelgran gav lite dekorasjonsbar, og er truleg dei minst eigna til pyntegrøntproduksjon av treslaga som har vore testa.
Sammendrag
Norsk Juletre – rådgiving juletre og pyntegrønt har i samarbeid med Det norske Skogfrøverk på Hamar og Norsk institutt for skog og landskap i Fana deltatt i prosjektet «Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til juletreproduksjon». Prosjektet har bestått av fem prosjektfaser, ved utgangen av 2009 var fire av fasene gjennomført. Denne oppdragsrapporten omhandler avslutning av femte og siste prosjektfase fra 2010 til 2011...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag