Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
The value of genetic resources in agriculture is hard to overestimate as they are decisive for food safety, provide options for adaptation of future diet needs, and underpin a vast amount of biodiversity. To enable an effective conservation of these resources, we need knowledge about where they are located. The EU project GenRes Bridge showed that this knowledge is indeed modest at the European level. A source of genetic resources with particular potential for use in agriculture, e.g. related to the future adaptation to climate change, are crop wild relatives (CWR). Crop wild relatives are plant species categorized as wild relatives of cultivated plants and are used here as an indicator of genetic resources in the landscape. We therefore wanted to explore new ways of identifying hotspots of genetic resources, highlighting the landscape as a starting point. It is well established that landscape heterogeneity is closely related to biodiversity, although to our knowledge studies hitherto have rarely looked at the relation between landscape and genetic resources. Focusing on crop wild relatives, used here as an indicator for genetic resources in the landscape, we wanted to assess whether we could identify how landscape variation in topography and land cover has consequences for the spatial distribution of genetic resources that may be important in the future development of agriculture. Here we report the results from this pilot study where we have tested whether there is a correlation between landscape heterogeneity and agricultural genetic resources, using 5 x 5 km grid cells as spatial units. We used the presence of the crop wild relatives (CWR) which are prioritized for conservation in Norway as indicators of agricultural genetic resource diversity and extracted landscape heterogeneity descriptors from publicly available sources. The results from our study do suggest that landscape diversity could be a path worth following in searching for these resources in the landscape, and thus also important in decision-making on planning and management in these diverse landscapes.
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – FOREDLINGSPROGRAM FOR FLERE TRESLAG - FLERE BEIN OG STÅ PÅ FOR SKOGBRUKET
Arne Steffenrem
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Årsmøteinnlegg på feltbefaring
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
16 timer gjesteundervisning i Skog220 ved NMBU
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Gjesteforelesning i botanikk, Nord Universitetet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frans-Jan W. Parmentier Alexandra Pongracz Marius Lambert Rosie Fisher Adrian Gustafson Paul A. Miller Sam S. Rabin Ane Vollsnes David WårlindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet «Foryngelse av gran ved planting» (ForGran) varer fra 2024-2029 og undersøker foryngelsesresultatet i nyplantede bestand, med mål om å avdekke årsakene til at mange granplanter dør etter utsetting. Kunnskapen skal brukes til å gi veiledning om tiltak for å redusere avgang. Etter første vekstsesong undersøkes alle plantene i sirkelprøveflater lagt ut i utvalgte bestand, sammen med en rekke faktorer som kan ha innvirkning på foryngelsen. Opplegget bygger på en metode utviklet av Skogforsk i Sverige. 2024 var første feltsesong i prosjektet. Denne høsten undersøkte vi 30 bestand, spredt mellom Brønnøysund og Skien. Det ble gjort detaljerte undersøkelser av 302 sirkelprøveflater på 50 m2, med til sammen 1996 granplanter. Resultatene viste at det var stor variasjon i plantetetthet. I de fleste tilfeller var det plantet mer enn forskriftens minimumskrav, gitt boniteten på feltet, men 24 % av feltene hadde likevel en plantetetthet under minimumskravet. Av de undersøkte plantene var 66 % vitale og uten skader. Andelen som enten var døde eller hadde kraftig nedsatt vitalitet var på 12 %. Blant de skadde plantene hadde halvparten barkskader, mens en fjerdedel hadde skadet eller dødt toppskudd. Den mest vanlige skadeårsaken var angrep av gransnutebille (49%). Vi undersøkte både umarkberedte (23 felt) og markberedte (7) felt. Planteplassene var hovedsakelig ved stubbe eller i umarkberedt jord. På markberedte felt var planteplassen oftest omvendt torv med mineraljord, og det var som regel ganske stor overflate rundt planten med mineraljord, samtidig som torva hadde god markkontakt. Ellers var de fleste feltene lite preget av underskog, få av feltene hadde så tett vegetasjon at det var vanskelig å finne de plantede granene.