Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten beskriver skjøtselsplan for Gusthaugen, Stod i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bruker har planer om å utvikle et visningsområde for skjøtsel av slåttemark på Gusthaugen. I den forbindelse er det også blitt utarbeidet forslag til tekst og bilder til informasjonstavler som bruker ønsker å sette opp i området.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Åram, Sætrevik i Vanylven kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kystlynghei som naturtype er i dag sterkt truet i Norge. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforskstasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har vorte hausta på desse felta i 2014 og 2015, men det er att nokre felt det ikkje er hausta frø på enno.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grazing is an important management action to conserve biodiversity in semi-natural grasslands but it is important to understand how grazing influences the life-history components and population dynamics of plant species. In this study, we analysed effects of grazing intensity and abandonment on population dynamics of the semi-natural grassland species Knautia arvensis which is an important nectar source for pollinating species and an indicator of biodiversity in agricultural landscapes. We recorded life-history stage, survival, establishment of seedlings and ramets, number of inflorescences and grazing marks on permanently marked individuals in eight populations in mid-Norway for three consecutive years. Matrix modelling was used to estimate population growth rates and elasticities, and life Table response experiments (LTREs) were used to assess the contribution of different life-history components to the observed variation in population growth rates between different management treatments. Generalized linear mixed effects models (GLMMs) were used to investigate the effect of management on vital rates and number of inflorescences as well as damage to K. arvensis individuals. Populations in abandoned grasslands had more inflorescences, a lower proportion of seedlings and a higher proportion of flowering ramets compared to populations in grasslands under high grazing intensity. There were no differences in population growth rates between different grazing intensities. Fecundity however, contributed more to the growth rate in grazed grasslands compared to abandoned grasslands where clonal regeneration contributed the most. Survival of non-flowering rosettes made the largest impact to overall growth rates. Our results indicate that a long life-span and clonal growth buffer the effect of environmental change in abandoned grasslands and that there is a trade-off between fertility and clonal regeneration in K. arvensis populations.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Action plan for hay meadows in Norway is an instrument used to manage hay meadows of high biological value. The mowing management is regulated by a specific date and we aimed to assess the suitability of this date. We compared proportions of mature plants of species associated with semi-natural grasslands at the defined mowing date in 2014 and 2015. Numbers of mature species differed between the two years, but even in the warmest year the percentage of mature plants was only 44%. In order to plan a more successful agri-environmental scheme, the cutting date should be more site-specific and based on knowledge of the former practices that originally created and maintained the biological values.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag