Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Denne rapporten inneholder ei revidert skjøtselsplan for slåttemarka på Fosshammer i Stjørdal kommune, Trøndelag. Skjøtselsplana er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra Stjørdal kommune og Fylkesmannen i Trøndelag.
Sammendrag
Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar. Dei er viktige leveområde for mange artar, også fleire trua artar i Norge. Norske haustingsskogar er mellom dei nordlegaste i verda, og Norge er av dei få landa i Europa som framleis har slike skogar skapt av ei lang historie med tradisjonelt haustingsjordbruk. I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning eit faggrunnlag for haustingsskog med tanke på å få på plass ein handlingsplan for naturtypen. Sidan da har ei rekke haustingsskogar og andre naturtypar med styvingstre blitt fylgt opp gjennom Miljødirektoratet si ordning for truga naturtypar. Etter fleire år med oppfylging er det kome til mykje kunnskap og røynsler knytt til restaurering og skjøtsel. Miljødirektoratet hadde eit ynskje om å samanstille den kunnskapen som no finst om ivaretaking av haustingsskogar og styvingstre i Norge i ein praktisk rettleiar til dagleg bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort ei slik sammenstilling.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på tre avgrensa naturbeitemarker på Mo gård på Steinssletta i Hole kommune i august 2017. Det er også gjort funn av den prioriterte arten dragehode på en av lokalitetene. Lokalitetene har tidligere blitt registrert av en rekke andre kartleggere. Alle disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2018.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på Saltstein på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2017. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa en verdifull naturbeitemarklokalitet innen skjøtselsplanområdet med verdi Bviktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2017, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten med tilhørende kantsoner vinteren 2017/2018.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2018 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for engarealene på Kvernjordet i Flå kommune. Registreringen blei utført 18.06.2018, og det blei da avgrensa en verdifull slåttemarkslokalitet med verdi A-svært viktig. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.
Sammendrag
Slåttemark er en trua naturtype med status CR, kritisk trua på rødliste for naturtyper, 2018. Naturtypen har status som utvalgt naturtype, UN, gjennom Naturmangfoldloven. I 2009 fikk naturtypen egen handlingsplan der Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, samme år startet oppfølging av handlingsplanen. Oppfølgingsarbeidet pågår fortsatt over hele landet. Etter ti år er det er høsta mye kunnskap og erfaring rundt restaurering og skjøtsel av slåttemark i Norge. Miljødirektoratet ønsket å sammenstille erfaringene og kunnskapen som nå finnes om ivaretakelse av slåttemark i Norge i en praktisk veileder til daglig bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort en slik sammenstilling.
Forfattere
Ragnar Eltun Kristin Daugstad Gustav Fystro Tor Lunnan Petter Marum Hanne Sickel Jørgen TodnemSammendrag
Denne rapporten presenterer forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918-2018 med fokus på forskingsoppgåver i desse 100 åra. Viktige arbeidsområde har vore sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekstar i fjellbygdene med vekt på engvekstar, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjelltraktene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringar og biologisk mangfald i stølsområda. This report presents the research history for Løken Research Station 1918 – 2018 focusing on research tasks during this 100 year period. Important fields of work has been plant breeding and cropping methods for actual crops in the mountainous areas with most attention on meadow crops, mapping of the production potential, in- and outfield grazing, environmental challenges and management of the cultural landscape.
Sammendrag
Interest in localized agri-food systems has grown significantly in recent years. They are associated with several benefits and are seen as important for rural development. An important share of the academic debate addresses the contribution of localized food systems to the current and/or future sustainability of agriculture. Sustainability is defined in several ways, but many scholars recognize that sustainability can only be achieved by a combination of socio-economic, cultural, and environmental aspects. However, the attributes and indicators used for sustainability analyses also differ. Biodiversity is, for instance, often not included in analyses of environmental sustainability even if biodiversity is of crucial importance for longer-term ecological sustainability. To contribute to the debate about the importance of localized food production for sustainability from the environmental point of view, specifically with regard to biodiversity, this is therefore discussed based on the results of several studies presented in this paper. The studies focus on Nordic low-intensity livestock systems related to species-rich semi-natural grasslands. All the studies show that low-intensive agriculture and use of semi-natural grasslands may play an important role in maintaining biodiversity on both small and large scales. They also show that milk and dairy products from free-ranging livestock in heterogeneous landscapes with semi-natural grasslands may have a unique quality associated with local grazing resources. Thus, producers can combine production of food of documented high nutritional and gastronomic value with maintenance of biodiversity, i.e., localized agri-food production based on low-intensive agriculture systems and semi-natural grasslands may be a win-win recipe for both farmers and the society.