Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for slåttemark og skjøtselsplan for kystlynghei for Skutholmen samt for 9 tilhørende holmer beliggende i Fræna kommune, Møre- og Romsdal fylke. Dette er et oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for slåttemark og kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1, 3 og 4 som omhandler skjøtsel av slåttemark og kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for slåttemark og kystlyn
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold. NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2018 i oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag og grunneier/bruker Bjørn Grenne å utforme skjøtselsplanen for slåttemark for Brubakken i Levanger kommune. Det ble utført befaring i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for slåttemark for Brubakken. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker Bjørn Grenne.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Fosnes kommune er det foretatt revidering av skjøtselsplan og oppfølging av skjøtselstiltak for perioden 2013-2018 på Brakstadøyene. Undersøkelsen viste at øyene har god hevd siste seks år og siden oppstart av skjøtselen i 2001, noe som har styrket vegetasjons-strukturen knyttet opp mot kystlynghei. Dette opprettholder og styrker verdi A (høyeste verdi). Brakstadøyene har også en sterk landskapsverdi da det i tillegg til kystlyngheia inngår naturbeitemark, strandeng, samt er et av få områder som har gjennomgått tilnærmet uavbrutt skjøtsel fram til i dag Sviflater fra 2013 viser fin revegetering med røsslyng fra frøspirer. Arten befinner seg i pioner fase med begynnende overgang mot byggfase og har blitt dominant i disse flatene, samtidig som krekling er fraværende. De eldste sviflatene fra 17 år tilbake viser røsslyng i bygg-/moden fase, som tilsier at rotasjonsperioden (tid mellom sviing på samme areal) antakelig bør ligge rundt 25 år. Det er viktig at lyngsviing i kombinasjon med beite videreføres, både for å ivareta den rødlistede naturtypen kystlynghei og opprettholde et godt helårsbeite for husdyrene.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten er en revidering av skjøtselsplan for slåttemark på Mesøy 2018. Naturbeitemark er nå inkludert i planen og utgjør sammen med slåttemarka en felles plan for lokaliteten. Slåttemark med verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Naturbeitemark med fin hevd og artsmangfold, utløser verdi A grunnet størrelse. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Saltvikberget i Inderøy kommune. Lokaliteten innehar verdi B som følge av arealstørrelse og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Leka kommune er det gjennomført kartlegging av naturtyper og utformet skjøtselsplan for kystlynghei på Westgård (Gnr./Bnr. 17/101, 17/1, 17/20) i Leka kommune. Det ble registrert kystlynghei med verdi A, men området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Kystlyngheia utgjør også en landskapsverdi på Leka i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Understanding how drivers of change affect ecosystem services (ES) is of great importance. Indicators of ES can be developed based on biophysical measures and be used to investigate the service flow from ecosystems to socio-ecological systems. However, the ES concept is multivariate and the use of normalized composite indicators reduces complexity and facilitates communication between science and policy. The aim of this study is to analyze how land use change affects ES and species richness and how the effects are modified by environmental factors by using composite indicators based on biophysical indicators. Using multivariate and regression analyses, we analyze the effect of grazing management abandonment in semi-natural grasslands in Norway on six ES: nutrient cycling, pollination, forage quality, aesthetics and global and regional climate regulation in addition to species richness along soil and climate gradients. Nutrient cycling, forage quality, regional climate regulation, aesthetics and species richness are larger in managed compared to abandoned grasslands. There are trade-offs among ES as different management strategies provide various ES and these trade-offs vary along environmental gradients. Management policies that aim to conserve ES need to have conservation goals that are context dependent, should recognize ES trade-offs and be adapted to local conditions.
Forfattere
Sølvi Wehn Anna Westin Line Johansen Anamaria Iuga Cosmin Marius Ivascu Eveliina Kallioniemi Tommy LennartssonSammendrag
Semi-natural grasslands are hotspots of biodiversity in Europe and provide amounts of flower resources for pollinators. We present data on composition and spatial turnover of herb species and flower resources in and between semi-natural grasslands in Romania mown at different times during the growth season (early, intermediate, late). The data include herb species occurrences, their phenological stage, flower resources, and measures of spatial turnover of the species occurrences and flower resources based on Detrended Correspondence Analyses (DCA), in the start of August. The dataset is provided as supplementary material and associated with the research article “Traditional semi-natural grassland management with heterogeneous mowing times enhances flower resources for pollinators in agricultural landscapes” [1] Johansen et al.. See Johansen et al. for data interpretation.