Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Sammendrag

Studying summer farming and farm dairies in Sweden and Norway—the shared empirical basis of this essay—using methods that require a close proximity between the researcher and the researched working closely together can be a challenge. This is especially obvious when the studied community is subjected to frequent studies conducted by scholars and authorities. It became even more complicated as the researchers had different roles in the three projects discussed in this text. In Project One, researchers developed knowledge together with summer farmers, in Project Two the research group interacted with the summer farmers while implementing the UN Convention on Biological Diversity on behalf of the Swedish government and in Project Three researchers addressed summer farmers as respondents. It is our experience that research in which interaction with respondents is close often becomes a target of criticism from other scholars who claim that this type of research is incapable of producing valid and impartial knowledge due to suspected bias. In this article we discuss five types of ethical challenges met in the three projects, two of which are based on a community-based participatory research approach (CBPR) and one on a case study approach (CS). Starting off, from previous literature, we compare ethical dilemmas in both CBPR and CS with the help of the following concepts: creation of partnerships, participation and perceptions of truth, sources of conflicts and mistrust and the consequences of such research for quality, reliability and research integrity. Our research questions are: What are the ethical, practical, methodological, and scientific challenges and implications of research conducted in close proximity to informants? What can the research community learn from such experiences? [...]

Til datasett

Sammendrag

Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet. Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Bolette Bele fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). De vil lære av lokalbefolkningen.

Til datasett

Sammendrag

Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet. Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra NIKU og Bolette Bele fra NIBIO. De vil lære av lokalbefolkningen.

Til dokument

Sammendrag

Denne undersøkelsen er gjennomført innenfor rammen for Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper». Prosjektet har fokusert på det potensialet som småskala produsenter har i å synliggjøre de natur- og kulturverdiene som er koblet denne typen matproduksjon. Forbrukerundersøkelsen som presenteres i denne rapporten ble gjennomført ved to utsalgssteder i Sverige og to i Norge. I Sverige foregikk spørreundersøkelsen i Gävleborgs län, ved matfestivalen Moläta i Järvsö og ved setra Svedbovallen like utenfor Järvsö. I Norge ble den samme undersøkelsen gjennomført i Trøndelag, ved Eggjenseteren i Snåsa og ved Mathallen Smak og Behag i Oppdal. Undersøkelsen ble gjennomført som en kombinasjon av spørreskjema og oppfølgende intervju. I tillegg er også resultater fra en pilotstudie ved Gregoriemarknaden i Sverige diskutert i rapporten. Forbrukerundersøkelsen fokuserer på fire hovedtemaer: a) hvordan informanten/kunden ser på denne type bedrifter (företag) og hva de setter pris på ved besøket, b) hva kunden assosierer med det å handle slike lokale matprodukter, c) hvilke naturverdier og biologisk kulturarv de assosierer slike produkter med, d) hvilken bakgrunn kunden/informanten har...

Sammendrag

Beredskapen ligger i slåtteenga, ikke i å sikre fri flyt av varer. Artsrike kulturlandskap er livsforsikringen vi trenger nå. Blomsterenga er mer enn estetikk.