Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Levende bygder og fortsatt jordbruksdrift er nødvendig for å ta vare på de verdifulle fellesgodene som kulturlandskapet representerer. For å skaffe forståelse og engasjement for natur-og kulturarven i kulturlandskapet, er det viktig at kunnskap om vårt mangfoldige landskap blir formidlet ikke minst til barn og ungdom.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2004
Sammendrag
During pre-industrial time the Fennoscandian boreal forests were influenced by several human activities. However, the degree and also type of utilisation varied spatially as well as temporally. Swedish studies of boreal forests show that pattern and traces of pre-industrial forest use are often found in nature reserves. In a Norwegian pilot study in 2002 in the rural borough of Lierne in eastern part of Nord-Trøndelag county, we identified several cultural modified trees. Scars originating from human activities in earlier times were identified as blazes marking boundaries and trails, girdling for forest cultivation and utilization of raw materials. Also local names of some forest areas describe specific historical land use practice as for example "Brenna" and "Storbrenna". The results of the pilot study are in other words in accordance with the Swedish studies, and show that also Norwegian old boreal forests can be defines as historical cultural landscapes.
Sammendrag
Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county of Nord-Trøndelag. The intention of the subsidies, to secure both open landscapes and biodiversity, was not obtained due to a general lack of knowledge of ecology and biodiversity at all levels. This clearly demonstrates the importance of knowledge and information exchange between scientists, authorities, politicians and farmers to secure maintenance of the most valuable semi-natural grasslands. In addition, transdisciplinary research and exchange of knowledge between archaeologists, historians and ecologists are necessary to preserve the most valuable cultural landscapes with regard to both biodiversity and cultural monuments. This study was presented at the EGF meeting 21-24 June 2004, Luzern, Switzerland.
Sammendrag
I Nord-Trøndelag er det foretatt en evaluering av effekter av de tilskudd som er gitt til skjøtsel av gamle beitemarker. Feltundersøkelsene har omfattet gårdsbruk i Nærøy, Inderøy og Levanger. Det er viktig at en innen forvaltningen har en tettere dialog om tolkning av forskriftene og prioritering av verdifulle områder. Det viser seg å være behov for kompetanseheving innen artskunnskap og kulturmarksøkologi hos alle involverte. Det er viktig at restaurering følges opp av skjøtsel og oppfølgingen av iverksatte tiltak bør bli bedre. Bruken av STILK-midler bør ha et helhetlig perspektiv.
Populærvitenskapelig – Kulturlandskapet - en arena for læring ?
Bolette Bele, Siv Flæsen Almendingen
Sammendrag
Gjengroing er en av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag, og det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering- og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli en verdifull samarbeidspartner for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging og utvikling av undervisningsmateriell tilrettelegges kulturlandskapet som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Sammendrag
Innenn helse- og sosialsektoren er det i dag et stort udekket behov når det gjelder tilbud til mennesker med spesielle behov for integrering i arbeidslivet. Fylkesmannens helseavdeling i Nord-Trøndelag har grunn til å tro at det finnes et stort ubenyttet potensial innen ulike typer tilrettelagte tilbud fra landbruket. Ved å koble skjøtsel av verneområder med Grønn Omsorg vil man kunne bygge videre på de gode erfaringene man har fra lignende tiltak. For å oppnå en vinn-vinn situasjon med fornøyde brukere og et velholdt kulturlandskap er det en forutsetning med god planlegging og oppfølging både fra helsefaglig hold og fra kulturlandskapsforskere.
Sammendrag
Gamle, tradisjonelle driftsformer skapte artsrike beite- og slåttemarker. Omleggingen av jordbruket har imidlertid ført til fragmentering og reduksjon av mange av disse habitatene i kulturlandskapet, og dermed lokal utrydding av plantearter og genetiske ressurser. Målet med studien var å prøve ut en dokumentasjonsmetode for videre utvikling av forvaltningsstrategier som ivaretar fôrplanter, bærekraftige økosystemer og artsmangfoldet. Kattefot (Antennaria dioica) ble valgt som representativ studieart for kulturmarksarter som man fortsatt anser som vanlige i Trøndelag. Kattefot er særbu, med kjønnet og vegetativ formering. Herbariebelegg og krysslister fra herbariet, Vitenskapsmuseet, NTNU ble gjennomgått og elleve gamle lokaliteter for kattefot ble besøkt på nytt i 2002. Arten ble gjenfunnet på ni av lokalitetene, men antall blomstrende individer varierte sterkt fra lokalitete til lokalitet. På tre av dem ble det funnet kun hunnplanter, mens en lokalitet hadde kun hanplanter. Alle de besøkte lokalitetene var omkranset av arealer med både intensivt åkerbruk og gjengroende kulturmarker. Kattefotpopulasjonene lå derfor isolert til i forhold til andre gjenværende habitater. Lokalt kan kattefotpopulasjonene bestå ved hjelp av vegetativ formering. Situasjonen for kattefot i Trøndelag på noe lengre sikt ser likevel ut til å være alvorlig siden frørekrutteringen mange steder trolig hindres på grunn av isoleringen. Dette er trolig også situasjonen for mange andre "vanlige" kulturmarksarter, dvs. arter knyttet til de samme habitatene som kattefot. Det er derfor viktig å utvikle forvaltningsstrategier som sikrer levedyktige populasjoner av disse artene, ved å sikre et tilstrekkelig antall habitater som ikke blir liggende for langt fra hverandre.
Sammendrag
For å få en oversikt over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag ble eksisterende litteratur og registreringer fra botaniske og ornitologiske undersøkelser i strandengområdene gjennomgått. Med tanke på igangsetting av skjøtsel i de mest verdifulle områdene ble det tatt kontakt med den enkelte kommune. Kontaktpersoner i kommunene gav tilbakemeldinger om dagens status for de ulike områdene og innhentet informasjon fra grunneierne om de ønsket å sette i gang og hadde praktiske muligheter for å drive skjøtsel av områdene med utgangspunkt i en skjøtselsplan. På bakgrunn av denne informasjonen ble det satt opp en prioriteringsliste over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag som grunneierne ønsker å ivareta ved hjelp av skjøtselsplaner der det gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak.
Sammendrag
Manus til EGF-konferanse, Luzern, Sveits, juni 2004 som omhandler tema "Skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for å fremme interesse og kunnskap om skjøtsel av kulturmark