Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Changed land use practice is one of the greatest threats to biodiversity (Sala et al. 2000). Abandonment and agricultural intensification are regarded as the most frequent land use changes in semi-natural habitats and there has been a dramatic decrease in area of semi-natural grasslands in Europe (Emanuelsson 2009). The aim of this project was to explore how colour infrared (CIR) aerial photographs can be used for monitoring and quantifying of encroachment and intensification in semi-natural grasslands in Norway.
Sammendrag
Changed land use practice is one of the greatest threats to biodiversity. Abandonment and agricultural intensification are regarded as the most frequent land use changes in semi-natural habitats in Norway. The aim of this project was to explore how colour infrared (CIR) aerial photographs can be used for monitoring and quantifying of encroachment and intensification in semi-natural grassland in Norway.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
I forbindelse med at øygruppen Tarva ble oppnevnt til Utvalgt kulturlandskap er det utarbeidet en plan for skjøtsel av kystlynghei på øygruppen. Landbruk og miljøavdelinga hos Fylkesmannen i Sørtrøndelag har vært oppdragsgiver.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Samtlige øyer i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde ble vegetasjonskartlagt i 2011 for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble over 400 øyer kartlagt i 2011. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.
Sammendrag
Vegetasjonen på et utvalg øyer ble kartlagt i 2010 for å få oversikt over de botaniske verdiene. De kartlagte øyene inkluderer Store Emårsøya, Kvalholmen, Omnøya, øyer rundt Lisøya, samt noen enkeltøyer nord for hovedøya Vega. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner for områdene og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og skjøtselsplanarbeid i Vegaøyan verdensarvområde.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Spjeltfjelldalen i Hemnes kommune ligger naturskjønt til like øst for majestetiske Okstindan. Bioforsk Nord, Tjøtta har utført en verdivurdering og sårbarhetsvurdering for Spjeltfjelldalen, som et av flere prosjektet og tiltak Hemnes Reiseliv vil utføre for å nå et mål om bærekraftig reiselivsutvikling mot 2020. Spjeltfjelldalen er verdifull både med tanke på det rike fuglelivet relatert til det store, uberørte våtmarkskomplekset i dalen, botanikk og geologi. Store deler av dalen er vernet som naturreservat (Spjeltfjelldalen naturreservat). Da det er en potensiell konflikt mellom verneverdier og verdier generelt i dalen og økt ferdsel gjennom økt markedsføring, er det nødvendig å vurdere konsekvensene av dette gjennom en sårbarhetsvurdering. Man står overfor et paradoks når man snakker om ferdsel langs stien gjennom Spjeltfjelldalen. Den delen av stien som går gjennom skog og fjellvegetasjon er stort sett robust og trenger stedvis mer ferdsel for at stien skal opprettholdes som et synlig spor i landskapet. På de våteste partiene er stien imidlertid enkelte steder så sårbar at økt ferdsel frarådes hvis ikke det blir iverksatt forebyggende tiltak som klopping og/eller omlegging av stitrasé.
Sammendrag
Forskjeller mellom fløte og rømme fra "gammel" og "moderne" rase av melkekyr (II). S 4-6. Stedsegenhet. Meieriposten 2011.
Sammendrag
Ved hjelp av GPS-sporinger og feltobservasjoner, ble beitemønsteret til kyr på to setrer i Budalen (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag) studert. Resultatene viser at kyrne brukte store beitearealer omkring setrene, og at de til dels oppsøkte de mest urterike områdene.
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.