Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Rut Skjevdal Lillian Øygarden Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad P. Stålnacke Johannes DeelstraSammendrag
Sammendrag: Program for Jordsmonnovervåking; JOVÅ omfatter overvåking av jordbruksbekker i små nedbørfelt i ulike deler av landet, med ulike driftsformer, jordsmonn og klima. Målingene omfatter registrering av vannføring, tap av næringsstoffer, erosjon, i tillegg til pesticider (pesticider rapporteres i separat rapport). Driftspraksis registreres på skiftenivå for jordbruksarealene. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, dvs. 1. mai 30. april. År 2001/02 var preget av normale nedbørmengder for de fleste nedbørfeltene. I nedbørfeltet Hotran i Trøndelag kom det ca 80 % mer nedbør enn normal, mens det i Naurstad i Nordland kom ca 55 % mer nedbør enn normalt. Tapene av nitrogen fra overvåkingsfeltene i 2001/02 var lavere eller på nivå med gjennomsnitt av tidligere år, med unntak av Hotran der tapet var dobbelt så stort i 2001/02 i forhold til tidligere måleperiode. Det ble funnet nedadgående trend for tap av nitrogen i 5 av 10 nedbørfelt og oppadgående trend i ett nedbørfelt. Tapene av fosfor fra de fleste av nedbørfeltene var i 2001/02 omtrent som gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Hotran skilte seg ut med ca 70 og 90 % større tap av fosfor og suspendert tørrstoff enn tidligere. Grimestad hadde også store tap av suspendert tørrstoff på grunn av gravearbeid i nedbørfeltet og betydelig bekkeerosjon. Tapene av suspendert tørrstoff fra kornfeltene i 2001/02 lå på nivå med gjennomsnitt for overvåkingsperioden, det var noe lavere i Skuterud, og litt høyere i Kolstad og Mørdre. Over 60 % av det årlige tapet av suspendert tørrstoff fra Kolstad kom i forbindelse med snøsmelting i april.
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer en laboratoriemetode for bestemmelse av effekter på frysing og tining på aggregatstabilitet. Steg for steg prosedyrer for de ulike delene av behandlingen er beskrevet i detalj. Behandlingen omfatter uttak av jord, sikting av jord til ønsket aggregatstørrelse, pakking av jord i sylindre, innstilling av vanninnhold i prøvene, fryse-tine behandling under kontrollerte forhold, og stabilitetstester med regnsimulator og våtsikteapparat.
Sammendrag
We investigated the effects of heavy metals (Cd, Cu, and Zn) on the enzyme activity of soil denitrifying community, and tolerance to the same heavy metals as indicated by denitrification rates. We focused on the rates of nitrate reduction to N2O and the N20 reductase activity, because the ratio between these two process rates is an indicator of the community's intrinsic capacity to release N20 to the atmosphere. A sandy loam was given a single and double dose of a heavy metal mixture (single dose = 0.32, 80, 120 mg kg 1 dry soil of Cd, Cu, and Zn, respectively). Ground straw was added together with the metals to enhance microbial growth, and the soil was incubated aerobically at 15 °C for 2 months. Kinetics of production and reduction of N20 by the denitrifying community of this soil was investigated by anaerobic incubation of soil slurries or extracted bacterial cells, using glutamate as a C source. Time courses of the N20 production and reduction curves (with and without acetylene) were used to estimate kinetic parameters to characterize the community. Heavy metal tolerance was tested by exposing extracted cells to heavy metals during such anaerobic incubations. The immediate effect (after 1 day) of heavy metals was a general reduction of the denitrification rate but also to decrease the N20 reduction more than N20 production rate. N20 production was partly recovered 8 days after heavy metal introduction, and completely restored (equal to the control soil) after 2 months. In contrast, the N20 reductase activity was still not completely restored after 2 months. Exposure of extracted cells to the different heavy metals showed that soil exposure of heavy metals had induced an increased Cd-, Cu-, and Zn-tolerance of N20 reductase activity. Simulation of the NO production and reduction curves during the anaerobic incubation allowed an estimation of the apparent specific growth rate by fitting the simulated to the measured curves. Estimated growth rates were significantly lowered as the community heavy metal tolerance developed (heavy metal exposed soil after 2 months versus control soil), possibly reflecting a metabolic burden of the metal resistance mechanisms.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen N. Vagstad Lillian Øygarden Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Tørresen J. MorkenSammendrag
Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag