Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trine Eggen Ole Martin Eklo Terje Haraldsen Torsten Källqvist Arne O. Stuanes Christian UhligSammendrag
I forbindelse med bruk av DDT som insektmiddel i skogplanteskolene, foreligger det restkonsentrasjoner av DDT og nedbrytningsproduktene DDD og DDE i landbruksjord i tilknytning til disse. Landbruksdepartementet har etablert en faggruppe for å utrede konsekvenser av dette forholdet og behov for tiltak på slik diffust forurenset landbruksjord. Utredningen baserer seg på tilgjengelig kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, og vurderingene er gjort på et generelt grunnlag i forhold til DDT-forurensning, jordkjemi, biotilgjengelighet, planteopptak, avrenningspotensiale og risiko for helse og miljø. Gruppen anbefaler at det etableres akseptverdier for landbruksjord i Norge, men at det gjennomføres en midlertidig ordning over de to påfølgende vekstsesonger (2004 og 2005) inntil det er gjort. Det foreslås at det under en slik midlertidig ordning tillates planteproduksjon for direkte matkonsum kun på områder med DDT-konsentrasjoner som ligger under 0,7 mg/kg, tilsvarende den canadiske grenseverdien. Fastsettelse av midlertidig akseptnivå for dyrking av fôrvekster bør baseres på grenseverdier for fôrvarer og estimert opptak av DDT i utvalgte fôrvekster. I områder hvor DDT-konsentrasjonen i jord antas å kunne representere en uakseptabel risiko, må det foretas en stedspesifikk risikovurdering og/eller tiltak. Lokaliteter hvor det har skjedd eller hvor det er fare for avrenning til nærliggende resipienter, bør prioriteres i forhold til vurdering av tiltak.
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller resultater fra kartlegging av erosjonsmønster i JOVÅ feltene Skuterud og Mørdre i 2001 og 2002. Arbeidet er rapportert som en spesialanalyse under JOVÅ programmet i 2002 og er også delfinansiert av Jordforsks Strategiske Instituttprogram Bærekraftig landbruk- delprogram erosjon. Våren 2001 ble det registrert synlige riller på 17 skifter i Skuterudfeltet og 11 skifter i Mørdrefeltet. I 2002 ble det registrert riller på henholdsvis 22 og 8 skifter. Jordtapet i oppmålte riller kunne bare forklare en mindre del av partikkeltapet målt i bekkene. Andre kilder til partikkeltap ble dokumentert til å være flateerosjon, erosjon rundt hydrotekniske anlegg og erosjon i bekkeløpene. Etter den spesielle høsten 2000 og påfølgende vinter ble det for begge feltene avdekket betydelig erosjon langs bekkeløpene. Erosjon rundt hydrotekniske anlegg som ikke ble utbedret medførte også erosjonsskader påfølgende vinter. På høstkornareal der plantedekke gikk ut som følge av spesielle vinterforhold ble det dokumentert omfattende flateerosjon og liten erosjonsbeskyttelse. Erosjon i høstkorn ble også funnet pga ukontrollert overflateavrenning fra nabojorder og i forsenkninger der vannet samler seg. Rapporten gir også en beskrivelse av typiske erosjonsformer registrert i Skuterud- og Mørdrefeltet.
Sammendrag
Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)" er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. JOVA er en videreføring av "Program for jordsmonnsovervåking (JOVÅ)" som ble startet i 1992. Denne rapporten gir en rammeplan for programmet i fireårsperioden 2003 - 2006.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
The aim of a P index for Norway is to localize fields where measures should be implemented. In contrast to general implementation of measures this will affect only fields with a high risk of P loss and thus, do not put substantial restrictions on fields, which do only have marginal impact on water quality. The P index has been adapted to different geographic regions throughout the U.S.A. If properly constructed, the P index concept may be a valuable tool for managing P losses from agricultural landscapes in Norway. Analysis of existing data that describes the relationship between P loss and site-specific factors is needed for selection of appropriate factors, ratings and weightings for a geographically adapted P index. This review suggests that P-AL may be used as a factor for soil P content, though the relationship between P-AL and runoff of dissolved P needs further investigation. The special factors related to cold climate needs to be evaluated for the P application factor, e.g. release of soluble P from frozen plant residues. The P application factor also needs to be adapted to local methods of P application, including both incorporation of manure on arable land, surface application on pastures and grazed land. The Norwegian erosion risk mapping may form a basis for the erosion factor, though some additional estimates needs to be developed, e.g. the concentrated flow erosion and differences in erosion caused by aspect. A factor for runoff generation may consist of hydraulic conductivity and amount of precipitation. Tile draining creates a need for evaluation of the factor for P loss through subsurface drainage. The connectivity factor is most important for surface runoff, since subsurface water is usually connected to the stream by tiles. The water quality of a recipient in addition to diffuse agricultural pollution depends on the existence of agricultural point sources. Evaluation of the possibilities for using the P index concept in Norway includes an assessment of how many indices are needed to represent the differences in conditions of different areas. The development of P indices represents an easy means of identifying and rank the risk of areas within a catchment as to their vulnerability to P loss.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Ved profilering av dyrka jord med de metodene som har vært brukt inntil nå, vil en skave av matjordlaget langs kanalene, og legge dette oppå gammel overflate midt på profilet. Langs kanalene vil en da få fram undergrunnsjord, mens en midt på teigene begraver gammel overflate. Mange steder har undergrunnsjorda lav fruktbarhet, og en kan få sterk avlingsnedgang i mange år i de områdene på profilet der det dyrkes i undergrunnsjorda. Dette gjelder vanligvis 1/3-del av arealet. Vannet har også en tendens til å stoppe opp når den det møter gammel overflate, og en får våte partier der vannet kommer fram. Ved å endre arbeidsmønsteret, kan en få et rasjonelt system som gjør det mulig å ta vare på matjordlaget under profileringen. Når en profilerer stripe for stripe på tvers av teigen, kan en flytte over matjorda fra uferdig stripe over til den ferdig profilerte stripa. Bredden på stripene bør være maskinens arbeidsbredde. Med dette arbeidsmønsteret minimeres masseflyttingen, og en bevarer matjordlaget over hele teigen. Arbeidsmetoden kan også brukes ved nydyrking, for å bevare den mest produktive jorda i overflata. En må flytte 100-200 m3 pr.da ekstra, litt etter hvor tykt matjordlag en ønsker å ta vare på. Metoden er utprøvd i praksis på to lokaliteter i prosjektet, Nesseby i Finnmark, og Hadsel i Nordland. Ekstra tidsbruk er rundt 1 time pr. dekar. Vanlig timepris for gravemaskiner er i dag rundt 350 kr. Meravling pr. dekar må være 14 fôrenheter i gjennomsnitt for feltet for å forsvare tiltaket.
Sammendrag
Summary (English) Pharmaceuticals such as ibuprofen, carbamacepin and naproxen and the endocrine disrupters bisphenol A and nonylphenol are found in leachates from Norwegian municipal landfills. Ibuprofen and the musk compounds tonalid and galaxolide were found in all samples, but the concentration in the old, inactive part of the landfill was particularly high. The endocrine distruptors bisphenol A and nonylphenol were also detected in all samples, and the concentrations in two water samples taken downstream the landfill, were in the same range as found in the old part. The PAHs found in the leachates were methyl substituted naphtahalen, biphenyl, acenapthylene, acenapthene, fluorene and phenanthrene. All samples were filtrated (< 0,5 ?m) before analysis. Filtrates from two wells were analyzed to measure transportable organic pollutants. Most of the PAH compounds were detected both in filtrate of water sample from the new, active part of the landfill and filtrate of influent water to the treatment plant which is located 200 m downstream the landfill. This was also the case for the polycyclic musk compounds and bisphenol A. Nonylphenol was detected only in the filtrate from samples in the new landfill.
Sammendrag
Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.