Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
During a three-day field trip to the Gaupne area, Luster kommune, three main localities were visited in search of lichens. A total of 35 lichens or lichenicolous fungi were found to be new to Sogn og Fjordane, most of which are also rare on a national scale. Three species on rocks, Calogaya biatorina, Lecanora gisleriana and L. subaurea, are red-listed and two species, Blastenia monticola and Caloplaca squamuleoisidiata, are new to Norway. Most of the species new to Sogn og Fjordane are calcicolous or prefer siliceous rocks containing high levels of heavy metals. The area around Gaupne is shown to be a previously unknown lichen hot-spot.
Sammendrag
Population fluctuations of small rodents are often synchronized over larger areas (>100 km) than what could be explained by dispersal, suggesting that the synchronizing factor is weather-related and possibly mediated through changes in food quality. Because bank vole (Myodes glareolus) populations usually peak 1 year after peaks in reproduction of the staple winter food plant bilberry (Vaccinium myrtillus), we tested for a possible link between food and spatial synchrony by comparing the synchrony in bank vole population indices and bilberry seed production indices between three study areas across about 20,000 km2 in South Norway during a four decade period (1979–2019). There were subperiods of spatial synchrony and asynchrony between the study areas in the fluctuations of bank vole numbers and bilberry seed production, with the latter part of the study period displaying more pronounced synchrony than the first and middle part. However, with a few marked exceptions, when vole fluctuations were spatially out of phase across study areas so was bilberry seed production. Thus, we conclude that bilberry seed production to a large extent explained the spatiotemporal synchronicity in bank vole population fluctuations. Although bilberry seed production seems to be a causal driver of vole fluctuations, it remains to be seen to what extent the chemical composition of bilberry plants influences vole performance. Finally, certain weather factors may still influence voles directly, or indirectly by triggering bilberry seed production.
Forfattere
Torstein Kvamme Michail Mandelshtam Мaria Salnitska Dario Isidro Ojeda Alayon Åke LindelövSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten dokumentere metodikken bak kartlag over skogbrannpotensiale. I planlegging av eventuelle preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det viktig å ha god oversikt over skogen og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne. I prosjektet har vi beregnet skogbrannpotensiale i et raster med 16 m oppløsning, basert på et sett med grunnlagsdata som beskriver terreng- og vegetasjonsegenskaper. Grunnlagsdataene er generert med bruk av fjernmåling. For egenskapene treslag, bonitet, hogstklasse, terrenghelling og eksposisjon er det beregnet delindeksverdier. Disse er vektet sammen og gir en indeksverdi for skogbrannpotensiale på mellom 0 og 100. Det er i beregningen av den endelig indeksverdien også tatt med informasjon om markfuktighet og høyde over havet. Det er produsert et kartlag for skogområder på sør- og østlandet, tilgjengelig i DSB sin kartløsning. Kartlaget kan danne grunnlag for videre utvikling, for eksempel i kombinasjon med Meteorologisk institutts skogbrannfareindeks.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten undersøkes og diskuteres hvilke skogtyper innen det Europeiske Natura 2000 systemet som Norge synes å ha et særlig ansvar for. Data fra Landsskogtakseringen sammenlignes med data fra EU på areal av de ulike skogtypene. Det konkluderes med at Norge har et svært høyt ansvar for oseaniske skogtyper, et høyt ansvar for Nordiske skogtyper, og et middels til lavt ansvar for sydlige skogtyper.
Sammendrag
Begrepet ‘naturskog’ blir brukt i skogbruks-, friluftslivs- og naturvernsammenheng for å beskrive skog som er lite påvirket av mennesker. Naturskog er definert som «skog framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser ikke er endret i vesentlig grad». Naturskog blir brukt som motsats til ‘kulturskog’, der de økologiske prosessene i stor grad er påvirket av menneskelig aktivitet, i første rekke skogbruk. Historisk har vi satt et skille ved 1940-årene, fordi bestandsskogbruket på denne tiden fikk sitt gjennomslag som rådende driftsform med flatehogster og påfølgende planting og aktiv skogskjøtsel. I rapporten har vi gjennomgått Landsskogtakseringens data fra seks takstomdrev av permanente prøveflater (1986-2018) for å se på de endringene som har skjedd hogstklasser og bestandsalder. Deretter har estimert arealet med naturskog som har sitt opphav i de gamle avvirkningsregimene....
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av arealer registrert som MiS-livsmiljøet Rik bakkevegetasjon i tre områder på Østlandet. De overordnete målene var å undersøke om arealene tilfredstilte kravene til vegetasjonstyper som definerer livsmiljøet, og om de utvalgte arealene satt av som nøkkelbiotoper skilte seg ut fra arealer utenfor nøkkelbiotopene på samme bonitet og skogtype med hensyn på forekomster av arter innen karplanter og jordboende sopp. Prøveflater (50x50m) i tilfeldig utvalgte nøkkelbiotoper inneholdt Rik bakkevegetasjon i 92% av tilfellene, og hadde en høyere andel av kalklågurtskog og høystaudeskog enn referanseflatene. Det ble funnet et høyere antall karplanter i MiSflatene enn i referanseflatene, men ikke jordboende sopp. For sopp på rødlisten ble det funnet et stort antall rødlistearter, et noe høyere antall arter i MiS-flatene enn i referanseflatene, og at fem av seks flater med >10 rødlistete sopp var MiS-flater. Forskjeller i sammensetningen av arter på flatene var i hovedsak knyttet til geografisk beliggenhet og til vegetasjontyper. Flater i middelaldret kulturskog hadde færre karplanter, men minst like mange arter sopp (inkludert rødlistearter) som naturlig forynget skog. Resultatene viser at nøkkelbiotoper basert på MiS-registreringer fanger opp de vegetasjonstypene og arter som definerer livsmiljøet, men at bruk av skillearter innen karplanter for å lokalisere kalklågurtskog ikke alltid fungerer i tett skog med lite karplanter.
Sammendrag
Red-listed species are often used as target species in selection of sites for conservation. However, limitations to their use have been pointed out, and here we address the problem of expected high spatio-temporal dynamics of red-listed species. We used species data (vascular plants, bryophytes, macrolichens and polypore fungi) from two inventories 17 years apart to estimate temporal turnover of red-listed and non-red-listed species in two forest areas (147 and 195 ha) and of plots (0.25 ha) within each area. Furthermore, we investigated how turnover of species afected the rank order of plots regarding richness of red-listed species, using two diferent national Red List issues (1998 and 2015). In both study areas, temporal turnover was substantial, despite minor changes in the overall number of species. At plot level, temporal turnover in red-listed species was higher than in non-red-listed species, but similar to non-red-listed species of the same frequency of occurrence. Adding the efect of changing identities of species red-listed according to the two Red List issues, further increased the estimated spatio-temporal dynamics. Recorded spatio-temporal turnover also resulted in substantial changes in the rank order of plots regarding richness of red-listed species. Using rare red-listed species for site selection may therefore be accompanied by a higher loss of conservation efectiveness over time than for more common species, and particularly at fner scales. Red-listed species · Site selection · Spatio-temporal dynamics · Temporal turnover
Forfattere
Erik J. M. Koenen Dario Isidro Ojeda Alayon Royce Steeves Jérémy Migliore Freek T. Bakker Jan J. Wieringa Catherine Kidner Olivier J. Hardy R. Toby Pennington Anne Bruneau Colin E. HughesSammendrag
Phylogenomics is increasingly used to infer deep‐branching relationships while revealing the complexity of evolutionary processes such as incomplete lineage sorting, hybridization/introgression and polyploidization. We investigate the deep‐branching relationships among subfamilies of the Leguminosae (or Fabaceae), the third largest angiosperm family. Despite their ecological and economic importance, a robust phylogenetic framework for legumes based on genome‐scale sequence data is lacking. We generated alignments of 72 chloroplast genes and 7621 homologous nuclear‐encoded proteins, for 157 and 76 taxa, respectively. We analysed these with maximum likelihood, Bayesian inference, and a multispecies coalescent summary method, and evaluated support for alternative topologies across gene trees. We resolve the deepest divergences in the legume phylogeny despite lack of phylogenetic signal across all chloroplast genes and the majority of nuclear genes. Strongly supported conflict in the remainder of nuclear genes is suggestive of incomplete lineage sorting. All six subfamilies originated nearly simultaneously, suggesting that the prevailing view of some subfamilies as ‘basal’ or ‘early‐diverging’ with respect to others should be abandoned, which has important implications for understanding the evolution of legume diversity and traits. Our study highlights the limits of phylogenetic resolution in relation to rapid successive speciation.