Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med rapporten er å gi en innføring i fagområdet spredningsøkologi og gi en oversikt over skoglevende arters spredningsevne. Fokus er satt på truete arter og bevaring av biologisk mangfold i skog. Det er også gitt en oversikt over problemstillinger som er aktuelle for videre forskning. Spredningsevne er en grunnleggende og livsviktig egenskap hos biologiske organismer. Spredning kan defineres som mellom-generasjonsforflytning, dvs. den forflytning som skjer av individer fra en generasjon til den neste. I skogbrukssammenheng dreier det seg om i hvilken grad arter greier å omfordele seg i terrenget når deres livsmiljø fjernes for en kortere eller lengre periode. Spredning kan deles inn i to faser: (1) den fysiske forflytningen av spredningsenheter fra opprinnelig til ny lokalitet, og (2) etableringen av spredningsenheten på den nye lokaliteten (realisert spredning). Litteraturgjennomgangen viser at arter med dårlig spredningsevne og/eller dårlig etableringsevne først og fremst synes å forekomme i følgende organismegrupper og skogsmiljøer: Frøplanter i edelløvskog og andre rike vegetasjonstyper. En rekke arter i denne gruppen sprer seg kun over korte avstander og artene bør i stor grad bevares der de er eller i tilstøtende områder. Biller knyttet til død ved og hule trær, først og fremst i rike løvskoger. Flere arter i denne gruppen sprer seg normalt over korte distanser. Viktige tiltak her vil være å gjenskape nytt substrat i nærheten av kjente forekomster. Epifyttisk lav: Det er to hovedgrupper som skiller seg ut, hengelaver (f.eks. huldrestry, mjuktjafs og trådragg) som hovedsakelig vokser på gamle bartrær, og lungenever-samfunnet som vokser på løvtrær i boreal barskog, temperert løvskog og både på bar og løv i kystområder. Enkelte arter har dårlig spredningsevne, mens andre arter har dårlig etableringsevne. Vern av kjerneområder og lukkede hogstformer er viktige tiltak for denne gruppen. Moser i fuktige miljøer: Her finnes det noe fakta, men i hovedsak er det indikasjoner, på at en del arter sprer seg dårlig. Årsaken til dårlig spredningsevne synes å være at noen arter kun sprer seg vegetativt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this study of 130 sites with different management we investigated whether vascular plant species richness is significantly reduced when traditionally managed hay meadows are abandoned and reforested. We also compared the effects of reforestation with those of intensified land-use to see which have the largest effects on species richness. Finally, we investigated the relative importance of relevant ecological factors for species richness.While the use of artificial fertilizers in traditionally managed hay meadows has resulted in significantly lower species richness, and intensive cultivation in even lower species richness, abandonment with reforestation has not decreased the species richness significantly.Productivity and habitat diversity have determined the species richness of meadows on the scale (0.035.1 ha) of this study. Low productivity is a prerequisite for high species richness in meadows. Maximum species richness was observed in unproductive, old, traditionally managed hay meadows with a high soil pH and high habitat diversity. The high species richness of these meadows suggests that they are in urgent need of conservation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We studied four south-facing and three north-facing boreal spruce forest stands (ca. 0.1ha each) in SE Norway with the aim of testing the hypothesis that former logging has long-term effects on boreal forest-floor vegetation. The stand series comprised unlogged natural forests and forests that were selectively or clear cut 6070 years prior to our study. Each stand was described with respect to history of forestry impact and tree-stand structure.Environmental, species number, species abundance and species composition (vegetation gradients obtained as ordination axes) variables obtained for 25 m1m plots in each stand were tested for among-stand differences. Significant among-stand differences were found, partly related to former forest management and partly due to among-stand differences in topography.Differences among stands related to management were found for tree stand density, highest in managed stands, and for Dryopteris expansa agg. and Luzula pilosa abundances, peaking in formerly clear-cut stands. Species number (at plot or stand scales) was weakly related to former management.On southerly as well as northerly aspects, gradients in species composition were found that separated plots according to former management. Differences among stand conditioned on topography resulted in opposite patterns in the two series of stands because among southerly stands the clear cut was the least while among northerly the clear cut was the most strongly sloping. Low-inclination sites tended more strongly to be paludified and to have high Sphagnum cover, and to have low abundance of specific microsites with small mosses and hepatics. Vegetation gradients related to soil moisture and microtopography were found for both aspects.A strong gradient in species composition related to tree influence at within-stand scales was found, with variation in species number. Existence of such a gradient should provide for significant biotic effects (of short or long duration) of the environmental changes that take place during forest re-growth: (1) the immediate creation of small or large tree-layer gaps by tree felling; and (2) the closing of the tree layer during the regeneration phase.Most notably, the phases at which the tree layer reaches minimum and maximum cover, respectively, may act as `bottlenecks\" for survival of forest-floor species. We conclude that forestry impacts understorey vegetation by way of changes in tree-layer structure and, to a lesser extent, substrate availability and the local environment, during forest regrowth. The extent and duration of this impact will depend on a complex set of factors.Our results are consistent with the view that if maintenance of species diversity is aimed at, environmental considerations should be built into forest management practices, preferably by mimicking the natural structural dynamics of the tree layer.
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Begrepet naturskog blir ofte brukt i skogbruk-, friluftsliv- og naturvern-sammenheng. Gjennom et opprop har mange forskere og fagpersoner oppfordret skogbruket til å avstå fra hogst i naturskogområder (Arbeidsgruppen for miljøorganisasjoner i Norge, 1998), og begrepet inngår i Levende skogs standard for biologisk viktige områder (Levende skog 1998). Skogmeldingen (Stortingsmelding nr 17, 1998-99) signaliserer at det kan være aktuelt å sette i verk en nærmere kartlegging av naturskogarealer, men etterlyser en definisjon som kan gi begrepet et konsistent og praktisk rettet innhold. På denne bakgrunnen har Landbruksdepartementet gitt Skogforsk og NINA i oppdrag å (1) gi en oversikt over hvordan begrepet naturskog brukes i ulike sammenhenger, (2) sammenfatte eksisterende kunnskap om økologi, arter og miljøverdier i slik skog, og (3) vurdere hensiktsmessigheten av – og eventuelt gi anbefalinger om – en norsk definisjon av naturskog, så langt som mulig forankret i internasjonal forståelse og relevant skog- og miljøstatistikk. I tillegg ønsket departementet vurderinger når det gjelder mer presise kriterier og indikatorer for naturskog, som eventuelt kan gi grunnlag for registrering, kartlegging og overvåking. En gjennomgang av begrepet naturskog avdekker en rekke ulike tilnærminger og definisjoner. Oppsummert framstår naturskog som et kvalitativt uttrykk for skog som relativt sett er lite påvirket av mennesker, dvs skog der naturlige økologiske prosesser er dominerende. Naturskog blir ofte brukt som motsats til kulturskog, der de økologiske prosessene i stor grad er modifisert av menneskelig aktivitet, i første rekke skogbruk. En sammenfatning av eksisterende kunnskap om økologi, arter og miljøverdier viser at urørt eller lite påvirket skog omfatter et bredt spekter av skogtilstander avhengig av skogtype og naturgitte suksesjoner og forstyrrelser. En gjennomgang av den historiske utnyttelsen av skogarealene viser at en stor del av skogarealet er sterkt påvirket av mennesker. Likevel har skogen i Norge i dag en betydelig grad av naturlige strukturer og sammensetninger. Skogstatistikken viser at det er gradvise strukturelle overganger fra kulturskog til naturskog, og det er således ikke funnet faglig grunnlag for å sette en konsistent grense som entydig skiller disse to fra hverande. Arealomfanget av naturskog vil følgelig avhenge av hvor strenge krav til naturlighet, eller urørthet, som legges til grunn. Det foreligger allerede flere definisjoner på hva naturskog er, basert på ulike sett av kriterier og intensjoner. Basert på gjennomgangen og diskusjonen i denne utredningen foreslås følgende generelle definisjon lagt til grunn for begrepet naturskog i Norge: Naturskog er skog framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale. Menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser ikke er endret i vesentlig grad. Denne definisjonen ligger nært opptil de definisjonene som allerede er brukt i nordisk sammenheng, i arbeidet med barskogverneplanen, og som er skissert i Skogmeldingen. Den foreslåtte definisjonen er generell i formen, og det er ikke funnet faglig konsistente terskelverdier for hva som er vesentlige avvik fra en naturlig struktur, sammensetning og dynamikk. En eventuell registrering av naturskog krever følgelig at man ut fra normative (politiske) verdivurderinger fastlegger hvilke krav til urørthet, eller andre egenskaper ved skogen, som skal legges til grunn for kartleggingen (f.eks. 5% minst påvirkete områder, eller en viss andel av lite påvirket gammelskog). […]
Sammendrag
Historical reconstructions of past forest dynamics and stand structures have been used to establish reference conditions for managing present forest ecosystems. In this study we (1) developed and combined a suite of stand reconstruction techniques to describe past stand characteristics, and (2) applied these stand histories to evaluate the relationship between wood-decay fungi and forest continuity. Ten previous selectively logged stands of Norway spruce (<i>Picea abies</i> (L.) Karst.), in the middle boreal zone of southeastern Norway, were studied. We reconstructed stand structures during the 20th century using tree-ring series, growth patterns, age structures, and decay classification and datings of stumps and logs. All stands were selectively logged between 1890 and 1965, with a mean logging interval of 25 years. Harvested volumes (1900-1965) constituted 25-99% of present standing volumes and present volumes were 2.6-21 (median 4) times higher than the lowest estimated historic volumes. Dead wood was categorized into eight decay classes, where one is recently fallen, and eight is almost completely decayed. Six fungus species, assumed to indicate dead-wood continuity, were found on logs in decay classes 2-4, all of which were estimated to be<30 years old. Logs in decay classes 1-4 constituted 85% of logs >=20 cm. Expectedly, fungus abundance increased linearly with increasing number of available logs, but we failed to find a positive correlation between fungi abundance and number of old logs present (decay classes 5-8), when the effect of younger logs (2-4) was accounted for. This finding, together with the stand histories, does not lend support to the hypothesis that a continuous supply of dead wood, at the scale of forest stands, is crucial for the occurrence of the surveyed wood-decay fungi. We propose forest stand reconstructions to hold promise as a tool to assess the role of structural continuity for the occurrence of late-successional and old-growth species