Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Forest stands are the basic planning units of managed forest landscapes, and the structural composition of these units is important for conservation of biodiversity. We present a methodological approach for identification and mapping of important structural and environmental features of forest stands. Based on an analysis of habitats of red-listed species and a synthesis of results from research on spatial distribution of forest species, we developed a habitat inventory approach (Complementary Hotspot Inventory, CHI) that is currently used in forestry planning in Norway. The CHI maps fine-scale hotspots for 12 habitat types that are further classified according to positions along main environmental gradients (productivity and humidity). Consisting of different substrates in different environments, these habitats to a large degree support different species assemblages. By incorporating both the hotspot and the complementary approach, the CHI produces data tuned for later conservation measures. The high spatial resolution of data facilitates the use of conservation measures at different spatial scales, from single-tree retention to forest reserves. Avalidation test of habitats identified by CHI showed that the density of red-listed species was four times that of randomly selected old forests.
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse oppfatning av gjengroingsprosessens innvirkning på biomangfold er negativ: Våre kulturmarksarter har hatt og vil fortsatt få en kraftig tilbakegang, og mange av dem står i fare for å dø ut i Norge. Denne fremstillingen er ensidig og mangler vurderinger av effekten på det biologiske mangfoldet ved det faktum at skogarealet øker som resultat av opphøret av tidligere hevd på kulturmarksarealene. En mer balansert synsmåte vil være å betrakte gjengroingen som en cost-benefit situasjon der kulturmarksartene er taperne og skogsartene vinnerne.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Olav Skarpaas Frode ØdegaardSammendrag
NINA og Skog & Landskap (tidligere Skogforsk og NIJOS) har i 2006 fortsatt arbeidet med kartlegging av hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter i AR-KO prosjektet, som er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. Kartleggingsresultater Feltarbeidet har i 2006 omfattet insekt-, sopp- og lav-registreringer på hule eiker, insekt- og soppregistreringer på kalkrike arealer i indre Oslofjord, oppfølging av Miljøregistrering i Skog (MiS) i tilknytning til Landsskogsflater, samt videre testing av kartlegging/overvåking i transekter i tilknytning til Landsskogsflater (Landsskog-aktiviteten publiseres separat av Skog & Landskap). Kartlegginger har i 2006 vært utført i Aust-Agder (Åmli), Vest-Agder (Søgne), Telemark (Larvik, Stokke), Oslo, Akershus (Asker, Bærum), Buskerud (Hole), Oppland (Lunner) og Østfold (Halden). Totalt i 2004-2006 er nå 427 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 10 billearter og 5 sopparter er funnet nye for Norge hittil i prosjektet, de aller fleste av disse er rødlistet. Det er gjort funn av en rekke arter som tidligere hadde usikker status, og som nå med sikkerhet kan sies å ha populasjoner i Norge. Kartleggingen har også gitt nye funn bl.a. av en endemisk soppart for Oslofjordområdet, som i 2006 er beskrevet som ny for vitenskapen. I 2006 ble det funnet 118 forekomster av 75 rødlistede insektarter, hvorav 39 er i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) eller sårbare (VU) i henhold til Rødlista 2006. Det ble registrert til sammen ca. 75 rødlistearter av jord- og vedboende sopp i 2006, hvorav 52 rødlistearter i kalklindeskog som er et særnorsk element med en unik ansamling av rødlistearter i høye kategorier, samt 6 rødlistede lav på eik. AR-KO prosjektet utgjør med dette den største kartleggingsinnsats for rødlistede insekter og rødlistede sopp (vedboende + jordboende) som er gjennomført i Norge. Kunnskapen både om utbredelse og habitattilknytning som er et resultat av AR-KO prosjektets aktiviteter i 2004-2006 har da også utgjort viktig bakgrunnsinformasjon for vurderinger i den nye rødlista utgitt i 2006. Hotspot-habitater og videre kartleggingsbehov Med bakgrunn i den nye Rødlista har vi gjort en gjennomgang for å finne fram til a) hvilke habitater som ut fra dagens kunnskap huser flest rødlistearter, b) dagens kunnskap om disse habitatene, samt c) kartleggingsbehov fremover. Denne gjennomgangen er begrenset til sopp og insekter (med hovedvekt på biller). For sopp er det kun fokusert på habitater i skog. Når det gjelder jordboende sopp, peker lågurteikeskog og rike rasmarklindeskoger seg ut som viktige hotspot-habitater i skog, med mange rødlistearter og stort kartleggingsbehov, tett fulgt av kalklindeskog og kalkgranskog. Nordpå er rike boreale lauvskoger et av de viktigste hotspothabitatene. For vedboende sopp peker gamle, rike granskog/bekkekløft-miljøer seg ut som det rikeste hotspot-miljøet. Gammel eikeskog og gammel furuskog er andre viktige hotspot-habitater for vedboende sopp. rødlista, trua arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norge, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold Norway, redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspots, habitats
Sammendrag
Capercaillie Tetrao urogallus leks have repeatedly been reported to be located in old forest. However, two conditions may have biased this widely held view. First, leks are known to be continuously used over several decades, and therefore might have been established when forest stands were younger. Second, stand -replacement logging (clearcutting) was not widely applied until the 1950s, leaving even-aged regenerating stands too young for leks to have been established in the latter part of the 20th century. Here we report eight cases of lek formation in young plantations from south-central Norway. Stand age ranged within 2646 years when display activity started. At six of the sites, we confirmed that females were regularly feeding on pine trees in winter prior to lek establishment, and at four of these sites displaying males were observed courting the females in late winter. These findings support the hotspot model of lek formation put forward by Gjerde et al. (2000), and it offers promising options for managing capercaillie leks in commercially utilised forests.
Sammendrag
High mortality among chicks, due to fragmentation and changes in habitat caused by commercial forestry, is considered one of the main reasons for the general decline in capercaillie Tetrao urogallus in boreal forests. Using GPS satellite telemetry, we studied the movement patterns of young capercaillie broods: 1) to test if this new technology could be applied to gain more detailed insight into behaviour and habitat selection at a small spatial scale, and if so, 2) to compare the broods' relative use of planted and older, naturally regenerated forests. Hens of four broods with chicks 2-7 days old were captured and fitted with 90-g backpacks containing GPS units and VHF transmitters. The GPS units were programmed to record positions every 15 minutes, the shortest interval possible. With a storage capacity of 450 positions, movements could be monitored for ca 4.5 days. In our study area (Varaldskogen) with moderate topography, the GPS technology performed quite well. A total of 1,277 positions were obtained (84% of potential maximum), of which 77% were within 20 in of the true position of the brood. The movement patterns of the four broods were quite similar, with a mean speed of 83.2 m +/- 9.9 (SE) per hour during the 4.5-day tracking period. Broods moved almost continuously during the 24-hour cycle, presumably foraging, although their speed was slower at night. The two oldest broods whose initial age was seven days moved faster than the two younger broods whose initial age was two and three days, respectively. Strong autocorrelation among successive positions made us examine habitat selection using a binominal choice method for each brood separately. When broods were inside old 'natural' forest, they remained there instead of moving into plantations. When inside plantations, they did not discriminate between remaining there and moving into nearby old forest, but they tended to move faster in plantations than in old forest. Clearly, the new, cost-effective GPS telemetry offers new and better opportunities for studying small-scale brood movement. Very frequent and accurate positions can be obtained without either disturbing the birds or leaving scent marks that may attract predators.
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En strategi for økt avvirkning må utvikles innenfor faglige baserte miljørammer som ivaretar sektoransvaret for miljø som skogbruket er pålagt (jfr. St.meld. 17, 1998- 1999, Skogmeldingen, og St. meld. 21, 2004-2005, Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand). Det er i første rekke hensyn til biologisk mangfold som vil sette rammer og begrensninger på framtidig nivå på avvirkningen, kanskje i størrelsesorden 15-20 % av potensielt mulig avvirkningsnivå. Det miljøpolitiske strategiske målet for bruk og vern av biologisk mangfold er å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Pr. i dag er det ikke dokumentert at skogbruket har bidratt til å utrydde arter, men ca. 300 rødliste-arter anses å bli negativt påvirket av skogbruk. Tiltak for å ta hensyn til disse artene er innrettet på tre nivåer: vern av skog (etter Naturvernloven), avsetting av viktige områder for biologisk mangfold (BVO), og generelle hensyn av typen kantsoner, evighetstrær, og forlenget omløpstid (Levende Skog standarder). Registrering av livsmiljøer i skogbruksplanleggingen og i Landsskogtakseringen vil være et nyttig virkemiddel til å vurdere trender i miljøforholdene i framtida.