Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Målsetningen med prosjektet har vært (1) å undersøke om det er viktige forandringer fra forrige rødliste i betydningen av livsmiljøer som inngår i skogbrukets miljøregistreringer, og (2) å peke på eventuelle nye livsmiljøer som bør registreres. Arbeidet har tatt utgangspunkt i artsinformasjons-arkene i Artsdatabankens rødlistebase, som omfatter alle opplysninger om habitat- og substrat-tilknytning for de enkelte rødlistearter gitt av artsekspertene under rødlistearbeidet i 2006. Data for i alt 1767 skoglevende arter på rødliste 2006 er sammenlignet med data for et utvalg av 1421 arter på rødliste 1998, der de viktigste organismegruppene med små arealkrav inngår. Fordelinger av arter på rødliste 2006 er vist for to utvalg; ett som omfatter alle artene og ett som omfatter truete rødlistearter kategorisert etter A-, B-, og C-kriteriet. Artsinformasjonen gitt av ekspertene er benyttet i fordelingene uten korreksjoner eller tilføyelser der det mangler data. Artenes tilhørighet til definerte livsmiljøer i MiS er imidlertid forfatterens tolkninger, og forsøkt gjort på samme måte som i kategoriseringen av artene på 1998-rødlisten med hensyn til livsmiljøer. Resultatene viser en betydelig økning av barskogsarter på rødliste 2006. Dette skyldes i stor grad en økning i arter knyttet til stående barved. Det er kun mindre forandringer i den relative betydningen av andre livsmiljøelementer mellom rødliste 1998 og 2006. Samlet utgjør definerte MiS-livsmiljøer habitat for minimum 76,5% av skoglevende arter på rødlisten av 2006. Sandfuruskog og fuktig kystfuruskog utgjør to nye potensielle kartleggingsenheter med konsentrasjon av rødlistearter hovedsakelig knyttet til henholdsvis skogbunn og levende trær. Sandfuruskog tilrås kartlagt gjennom MiS, mens det foreslås utført en feltundersøkelse for å øke kunnskapen om kystfuruskog og teste ut de beste indikatorene på forekomst av rødlistearter i denne skogtypen. Hagemarksskog og kantsoner mellom skog og åpen kulturmark eller strandsone er rikest på rødlistearter blant arealtypene som inngår i Levende Skog-standarder eller andre generelle miljøtiltak i skogbruket. Urterike krattsamfunn som rose- og slåpetornkratt i sommervarme strøk i MiS-region 2a er livsmiljøer for mange sjeldne sydlige rødlistearter. Disse kan defineres som egen kantsonetype for å øke fokus på disse arealtypene ved avvirkning. 95,9 prosent av rødlisteartene som er avkrysset for parameteren ”Skogtilstand” er bare angitt i ”naturpreget/plukkhogd” skog. Åpen skog er viktig for et stort antall rødlistearter, særlig insekter, og for disse artene vil fortetting kunne utgjøre en trussel mot populasjonene. [...]

Sammendrag

Whereas lichen growth rates have received considerable attention, comparatively few detailed studies of growth patterns have been carried out. Generally, most lichens seem to grow apically, with pseudomeristomatic tissue confined to lobe margins and branch tips. However, some species appear to retain the capacity to expand throughout the thallus. Such intercalary growth processes have proved difficult to confirm in the field for two- and three-dimensionally growing folious and fruticose forms. Using transplants of the conspicuous, one-dimensionally growing Usnea longissima Ach., we document that intercalary growth actually does occur, with thalli expanding geometrically in length with a doubling time of less than a year under favorable conditions.

Sammendrag

Huldrestry er en epifyttisk lavart som står på den norske rødlista som sterkt truet (EN). Arten synes å være i sterk tilbakegang i mange av de kjente lokalitetene i hele Norge. Det er mangelfull kunnskap om artens økologiske krav og toleranse for hogst. En av flere grunner til tilbakegangen antas å være at skogen i noen lokaliteter er blitt for tett. Mjøsen Skog har en betydelig andel av huldrestryforekomstene i landet i sitt område og har dermed et ansvar for å bidra til å ivareta lavarten. Mjøsen har derfor gjennom prosjektet tatt initiativ til å skaffe fram et bedre grunnlag for å forvalte arten. Prosjektet har gått over 3 år, 2005 – 2007. Huldrestryforekomstene i Lillehammer ble registrert under kartlegging av biologisk viktige områder (MiSregistreringer) i 2003. Huldrestry er her mest tallrik i hogstmoden granskog i produktive skoglier. Historisk utvikling Forskere ved Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført undersøkelser av huldrestry og skoghistorie. I forsøksområdet, Saksumdalen og Korsåsen i Lillehammer, ble tidligere tiders plukkhogst erstattet av flatehogst og kulturskogbruk fra 1950tallet. Den eldre skogen i dag framstår som rester etter de gamle hogstene...

Sammendrag

In the last few decades, it has been noted that the epiphytic lichen Usnea longissima appears to be declining in numbers throughout its previous distribution range in Scandinavia. Up until now, clearcutting forestry has been considered the main threat to its persistence. Suspecting that other threats also may be at work, we studied the fate of 20 U. longissima localities in undisturbed forest stands, surveyed in 1994–95 and subsequently in 2003–04, in the Nordmarka region, north of Oslo, Norway. Yearly λ was calculated to be 0.94 (95% CI = 0.91-0.97), both with respect to number of trees bearing the lichen and total number of thalli per locality. This corresponds to a 10-year decline of 46%, or a half-life of 11 years. No new establishments were recorded. Now being listed as Endangered (EN) in the revised Norwegian Redlist of 2006, all known localities will be protected from major forestry operations. However, without knowledge of additional threat sources, its future possibility for survival looks bleak. Possible negative factors are discussed, including air pollution, increasing tree canopy closure, inter-specific competition, and genetic depauperation.

Sammendrag

Arthropods were collected by fogging the canopy of Scots pine Pinus sylvestris selected from a 2 km2 boreal forest area in Sigdal, Norway with the overall purpose to examine whether there were faunal differences in the representation of arthropods among mature and old trees, and specifically for this paper, the biting midges (Ceratopogonidae). Target trees were chosen as pairs, one mature (70-110 years) and one old (250 years or older) tree from six different stands. All knock-down treatments were performed in June and July 1999, before dawn and after a dry and windless night. Knocked-down arthropods were collected in plastic funnels placed systematically on the ground. Funnels remained in place for circa one hour after treatment. Among the 61 species records new to Norway, the most frequently encountered taxon of invertebrates was Diptera, and the family of biting midges, Ceratopogonidae, comprised 30 of 61 (49%) of all new records, compared with the overall species numbers showing 40 biting midges of 193 recorded species (21%). Among the Ceratopogonidae new to Norway, two species new to science and two first records from Europe were found. Coleman rarefaction curves were constructed by running 500 iterations without replacements using EstimateS and showed that there were significantly more new records of Diptera in old trees in comparison with mature trees. A similar pattern of significance (by comparing standard deviations estimated by EstimateS) was found for Diptera when Ceratopogonidae was excluded. New species records of Ceratopogonidae were more common in old trees than in mature trees, although not significantly so. No predominance of new records in old trees was found for arthropods other than Diptera. Old trees are rare and may provide a variety of resources (e.g. resting sites, places to over-winter, hiding places, sites for oviposition, larval habitat, etc.) that are rarely found in younger trees. Thus, the high number of new species records probably result from studying a whole arthropod taxon (Diptera) in a part of a forest ecosystem (canopies) with a suite of microhabitats (old pine trees) that in combination has been poorly investigated earlier.