Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Rapporten gir en oppsummering av skogshistorikken de siste 500 år i Gampedalen, Sigdal. Hovedvekten er lagt på å dokumentere historiske skogbranner, og hvordan disse har bidratt til å forme dagens skogbilde. Resultatene baserer seg på to dagers feltarbeid innenfor et 400 da stort område med innsamling av 38 vedprøver som seinere er bearbeidet på lab for dendroøkologiske tolkninger. Totalt finner vi spor av 11 skogbranner mellom 1570 og 1841. Flere av brannene synes å ha vært små lokale branner. Ser vi bort fra disse har Gampedalen vært utsatt for seks større branner med gjennomsnittlig 50 års intervaller. Til sammenligning har det etter 1781 (for størstedelen av arealet) og 1841 (for en mindre del av arealet) vært brannfritt i henholdsvis 229 og 169 år. Perioder med stor hogstaktivitet er synlige gjennom blinkemerker, stubber, og markerte vekstreaksjoner observert i årringseriene; 1905-1926 var den siste perioden med store avvirkninger. Etter det har skogen vært drevet med plukkhogst, bledningshogst og smågruppehogst. Dagens skogtilstand er i stor grad et resultat av fire større skogbranner i 1688, 1733/34, 1781 og 1841, samt etterfølgende hogster. Basert på disse brannårene og spireår har vi skilt ut fem bestandsgenerasjoner: (1) Noen få vel 300 år gamle levende furutrær, samt noe tørrgadd og rester av gamle furulæger spredt i terrenget. Disse stammer fra spiring etter 1688 brannen. (2) Noen få tørrfuruer 250-270 år som trolig har kommet opp etter 1733/34 brannen. (3) En god del levende furu og gadd, samt læger som er vel 200 år gammelt. Noen levende og døde osper finnes også i denne aldersklassen. Disse stammer fra spiring etter 1781 brannen og finnes spredt over hele dalen. (4) En del levende furu vel 150 år gamle som har kommet opp etter 1841 brannen. I denne aldersklassen finner vi også det største antallet av store osper i den nordvestre delen av terrenget. Med unntak av en gran på 186 år har alle de målte gamle grantrærne også kommet opp etter 1841. (5) Mesteparten av gran- og furuskogen vi ser i dag har kommet opp etter hogst de siste 80-120 årene. Mange av ospene og bjørkene er også i denne aldersgruppen. Vi har ikke gjort registreringer av død ved. Inntrykket er at det finnes endel gammelt nedbrutt dødt virke av furu og osp, særlig etter suksesjoner av 1781-brannen. Granlæger synes å være ungt, hovedsakelig dannet etter billeangrep på 1970-tallet. Innslaget av gammel furu og osp skyldes i stor grad tidligere brannpåvirkning. Dersom man ønsker å opprettholde denne skogtilstanden må skogen skjøttes enten ved hogst eller brann, eller begge deler. Fortsatt bledningshogst i den lavereliggende granskogen vil opprettholde flersjiktet skogstruktur, og ved gjensetting av døde trær og livsløpstrær, kunne opprettholde eller øke dødved mengden noe.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det internasjonale biomangfoldåret er på hell. Norge har, i likhet med flere andre land, satt 2010 som frist for å ”stoppe tapet av det biologiske mangfoldet”. Som en del av dette arbeidet fikk Norge i 2009 ny Naturmangfoldlov (Lov om forvaltning av naturens mangfold). I §23 i loven heter det at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert.” Dette åpner for særskilte tiltak, og skal være et virkemiddel for å ta vare på arter som har problemer med å overleve. Men hvilke av de rundt 40.000 naturlig forekommende arter av dyr, planter og sopp i Norge skal prioriteres, og hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av disse artene?
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan utnytte andre treslag, mens andre er spesialister på eik. Dette gjelder blant annet flere lavarter. Av de nærmere 2000 lavartene som er kjent i Norge er flere enn 300 registrert på eik.
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Furuskogen i Bjørkedalen, Volda, har vært gjenstand for konflikt mellom naturvern og skogbruk på grunn av en rekke særegne arter knyttet til olivinholdig berggrunn. På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning er målsetningen med rapporten å gi en sammenfatning av skogshistorikken i Bjørkedal, samt å vurdere hvordan tidligere bruksformer har påvirket skogbildet og forekomsten av rødlistearter. Rapporten baserer seg på to dagers befaringer 30. og 31. mai 2009, samt opplysninger gitt av leder i Bjørkedal skoglag Ottar Bjørkedal. Grove trekk i skogbildet er også vurdert ut fra landskaps- og flybilder fra 1940- og 1960-tallet. I det aktuelle området øst i Bjørkedalen er det fram til i dag registrert ca. 13 rødlistearter; en karplante (brunburkne), og ca. 12 jordboende mykorrhizasopper. Av disse er én sopp Sterkt truet (EN), mens resten er vurdert til kategorien Nær truet (NT). […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag